{"id":1578,"date":"2018-11-05T14:06:58","date_gmt":"2018-11-05T14:06:58","guid":{"rendered":"https:\/\/estetiskefagene.wordpress.com\/?p=1578"},"modified":"2018-11-05T14:06:58","modified_gmt":"2018-11-05T14:06:58","slug":"stiller-ut-master-arbeid","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/estetiskefag.usn.no\/?p=1578","title":{"rendered":"Stiller ut master-arbeid"},"content":{"rendered":"

\u2013 Vi sanser ikke med en kroppsdel, men med hele kroppen,
\n
\nsa Liv Eli Fossum da hun \u00e5pnet \u00abPresentasjon av masteroppgaver\u00bb i \u2018Store galleri\u2019 p\u00e5 USN, Notodden 1. november 2018. Sammen med tre andre masterstudenter, er hun n\u00e5 ferdig med masteroppgaven i \u2018Design, kunst og h\u00e5ndverk\u2019 ved USN, Notodden.
\nTekst og foto: Audun Hasvik<\/p>\n

Tilegne seg kunnskap gjennom lek og utforskning<\/strong><\/h4>\n

\u2013 Jeg kan ikke observere sanseopplevelsene i erfaringsprosessen eller f\u00f8lelsenens p\u00e5virkning fra utsiden. Observasjonene skjer gjennom meg, sier Liv Eli Fossum.
\nFossum forteller at hun gjennom arbeidet med masteroppgaven ville vite hvordan en kan utrykke f\u00f8lelser og emosjoner gjennom en skapende prosess.
\n\u2013 Vi sanser ikke med en kroppsdel, men med hele kroppen. Mitt arbeid startet med at jeg tok utgangspunkt i materialet \u2013 leira. Jeg kjente det fra barndommen da jeg hentet leire fra elvekanten. Den var s\u00e5 god \u00e5 forme.
\nDen f\u00f8rste formen kaller Liv Eli Fossum grunnformen. Resten har utviklet seg fra den etterhvert som hun l\u00e6rte materialet mer \u00e5 kjenne. Gjennom leken og utforsking av leira tilegnet hun seg kunnskap om materialets kvaliteter og begrensinger, og med det en trygghet p\u00e5 hvordan hun kunne klare \u00e5 uttrykke f\u00f8lelser i stadig nye former.
\nFossum er opptatt av at det m\u00e5 legges til rette for sanseopplevelser. Uttrykkrommet blir trangt dersom en mangler sanseerfaring, mener masterstudenten fra Sandes.
\nSaken fortsetter etter bildekarusellen.<\/em>
\n 
\n 
\n 
\n