Kj\u00e6re leser,<\/p>\n\n\n\n
I dag lever vi i en verden der barn blir f\u00f8dt og vokser opp i en visuell delingskultur. P\u00e5 nettet finner vi barnebilder fra f\u00f8destuen, barnebursdager, fritidsaktiviteter og andre aktiviteter b\u00e5de fra det private og det offentlige sf\u00e6ren. Det deles flere barnebilder p\u00e5 nettet enn i fotoalbum. For noen barn gjelder det attp\u00e5til bilder fra f\u00f8r-f\u00f8dselen der ultralydbilder blir stolt delt. Vi lever i en verden der barn blir visuelle objekter foran kamera, barn blir produsenter bak kamera og barn publiserer bilder fanget av kamera p\u00e5 sosiale medier. Disse bildene blir videre likt og delt i sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n
Barn sosialiseres med LIK OG DEL-kulturen gjennom oppveksten. I en slik kultur l\u00e6rer barn \u00e5 like og dele bilder av andre opphavsmenn. De l\u00e6rer \u00e5 bruke opphavsrettsbeskyttede bilder i skoleoppgaver, eventuelt endring\/manipulering av slike bilder i kreativt og skapende arbeid. Juridiske og etiske implikasjonene ved bruk av bilder er ikke medf\u00f8dt og tas ikke inn gjennom morsmelka. <\/p>\n\n\n\n
Etikk og moral, lover og regler skal l\u00e6res i f\u00f8rste omgang gjennom oppdragelse og deretter er det en oppgave for samfunnet generelt og for skolen spesielt. Juss og etikk h\u00f8rer til ulike disipliner og tradisjoner, men har ber\u00f8ringspunkter p\u00e5 mange m\u00e5ter. Mens etikk som filosofisk tema tilh\u00f8rer humaniora, er jussen knyttet til rettsvitenskapen som egen akademisk gren. Opphavsrett og personvern er temaer som ber\u00f8rer begge feltene. <\/p>\n\n\n\n
Bildeskapende arbeid m\u00f8ter noen ganger etiske dilemmaer og juridiske begrensninger. Vil uttrykksformen som er valgt krenke en annens personvern? Vil bruk av bilder bryte \u00e5ndsverkloven? Vil begrensningene inneb\u00e6re kveling av ytringsfriheten? Det er ikke enkelt \u00e5 svare p\u00e5 slike sp\u00f8rsm\u00e5l og det kreves b\u00e5de kunnskap og etiske standarder omkring temaet.<\/p>\n\n\n\n
Bergman (2019) presenterer kompleksiteten i det \u00e5 etterkomme opphavsrett og \u00e5ndsverkloven i en digital tid. Artikkelen bretter ut viktige temaer som ber\u00f8rer problemstillingen b\u00e5de i en skolekontekst og i samfunnet generelt. I en digital delingskultur er det viktig \u00e5 v\u00e6re ansvarlige akt\u00f8rer og \u00e5 ha kunnskap om visuell delingskultur. <\/p>\n\n\n\n
Bergman har dr\u00f8ftet problemstillinger knyttet til opphavsrett i kunst og h\u00e5ndverk som skolefag. Kunst og h\u00e5ndverk er et allmenndannende fag og det er viktig at kunst og h\u00e5ndverksl\u00e6rere reflekterer om disse problemstillingene, bruker
\n det som tema i oppgaver og som faglige diskusjoner i timene. Slik kan vi ruste opp den oppvoksende generasjonen til \u00e5 v\u00e6re kritisk-analyserende i m\u00f8te med bilder og \u00e5 v\u00e6re kreativ i billedskapende arbeid i en visuell delingskultur.<\/p>\n\n\n\n
Bergmans artikkel med tittelen \u201cUtfordringer ved bruk og deling av visuelle uttrykk i en digital tidsalder\u201d er et viktig bidrag i den henseende.<\/p>\n\n\n\n
Masteroppgavene som er presentert i denne utgaven er viktige bidrag til skolefaget kunst og h\u00e5ndverk. Oppgavene viser bredden i et forskningsomr\u00e5de som befinner seg mellom estetisk skapende arbeid og fagdidaktiske unders\u00f8kelser.<\/p>\n\n\n\n
God lesing!<\/p>\n\n\n\n
Morteza Amari<\/p>\n\n\n\n