Av: Anniken Randers-Pehrson, Åsta Rimstad og Kari Carlsen

Konferansebidrag i Nettverkskonferansen -Kunst og håndverk 2019, arrangert på Universitetet i Sørøst-Norge, campus Notodden.

I dette paperfremlegget ønsker vi å rette fokus mot kunst og håndverksfagets stilling i norsk grunnskole, først fremst med sikte på sentrale rammefaktorer og hvilken betydning disse har for lærerens undervisning og elevenes læring i faget.

Tidligere er det gjennomført to større kvantitative evalueringer av faget på landsbasis (Carlsen m. fl., 1995; Kjosavik m. fl. 2003). Begge rapportene er knyttet til evaluering av læreplaner i faget.

Disse rapportene har ikke hovedfokus på rammefaktorenes betydning for fagets innhold og elevenes utbytte, men viser til flere faktorer som vi mener har betydning for undervisningen i faget, og som vi vil trekke inn i denne undersøkelsen.

Med en ny læreplan på trappene fokuserer vi på rammefaktorer som utgangspunkt for å forstå situasjonen for faget i skolen i dag. Vi ser nå tendenser til at gruppestørrelser øker, verksteder ikke prioriteres og/eller bygges ned og for eksempel at arealet for kunst og håndverksundervising blir mindre (Lefdal & Moe, UH – konferanse 2017).

Det er i tillegg dokumentert at lærerkompetansen blant lærere som underviser i faget er lav (SSB, 2013/14). Samtidig etterlyses fagfordypning og større fokus på praktisk skapende arbeid i skolen i den alminnelige samfunnsdebatten og i arbeidet med nye læreplaner (udir.no).

Med utgangspunkt i dette dilemmaet vil vi gjennomføre en kvantitativ undersøkelse for å kartlegge faktorer for administrative, ressursmessige og pedagogiske rammeverk (Imsen, 2009) for faget Kunst og håndverk i grunnskoleløpet.

I dette paperfremlegget vil vi drøfte metodologiske utfordringer, problemstillinger og valg knyttet til å utvikle en landsdekkende survey blant rektorer, lærere og elever.

Nøkkelord: surveyundersøkelse, rammefaktorer, kunst- og håndverksundervisning, metodologi