En praksisfortelling: Omkring en faglig delingskultur i kunst og håndverk – Av: Ellen Baskår


Innlegg i nettverkskonferansen Av Ellen Baskår
Mer info om konferansen: http://kunstkultursenteret.no/K&Hnettverk2018

Abstract
En praksisfortelling
– Omkring en faglig delingskultur i kunst og håndverk
Innen lærerutdanning har det vært tradisjon for ulike lærerstyrte undervisningsformer i kunst og håndverksfaget. I tillegg har undervisning og veiledning til dels tatt utgangspunkt i en personlig tolket forståelse av de ulike styringsdokumentene som ligger til grunn for undervisningen. Dette er forhold som kan ha resultert i en utvikling i retning av et personlig eierskap både til det utvalgte fagstoffet og formidlingen. I dette bildet har ikke en aktiv delingskultur i sammenheng med utvikling av ulike læringsressurser hatt nevneverdig oppmerksomhet, verken internt eller i samarbeid med andre institusjoner
UH-sektoren er inne i en tid der vekt på utvikling og bruk av nye digitale samhandlings – og undervisningsformer særlig skal vektlegges, både innad i og på tvers av ulike utdanningsinstitusjoner og fagmiljø. Utviklingen av en digital infrastruktur i UH-sektoren er viktig som forutsetning for samarbeid i kunst og håndverk. Så langt kan utvikling av nettstedet khdele.no være et eksempel på slik virksomhet. Her dreier det seg om et prosjekt der fagmiljøene i kunst og håndverk ved fem høgskoler og universitet har vært sammen om utvikling, kvalitetsvurdering og publisering av ulike digitale læringsressurser. Samarbeidsinstitusjonene det refereres til er Høgskolen i Sørøst- Norge, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskulen i Volda, Høgskulen på Vestlandet, Nord Universitet. Gjennom dette prosjektarbeidet har både mulighetene i og behov for nødvendige endringer i retning av en faglig delingskultur kommet tydelig fram.
Khdele-prosjektet har så langt synliggjort tendenser til at vektlegging av deling mellom institusjonene i lærerutdanningene også kan avdekke muligheter for at nye faglige problemstillinger og ny erkjennelse framstår. Deling som grunnleggende premiss for undervisning kan resultere i et fagfellesskap som står sammen om utviklingen av læringsressurser og kan være med å skape en kontinuerlig utvikling i faget. I en slik faglig delingskultur, som både impliserer lærerutdannere og studenter, kan opplevelsen av at læring er å lære sammen oppstå. I arbeidet med å skape en felles delingskultur er det viktig at alle institusjonene som tilbyr kunst og håndverk i lærerutdanningene inkluderes i arbeidet mot en fagdidaktisk utvikling og endring i form av en reflektert og nyskapende samhandling og delingskultur gjennom utstrakt bruk av digital teknologi i kunst og håndverksfaget.
 
Mer info om KHDELE-prosjektet: https://estetiskefagene.wordpress.com/2018/01/03/multimodal-laeringsressurs-i-kunst-og-handverk-fagdidaktikk-for-aktiv-laering/



Studier innen kunst, design og musikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge: https://www.usn.no/studier/finn-studier/#categories=26866 

Workshop master: DET BLANDEDE

Maskin og menneske. Eit forhold med fleire sider.

Då var eit nytt semester i gong på Høgskulen i Søraust Norge. Masterstudentane på første året har fullført ei workshopveke fylt med oppgåver som skal forberede dei på det estetisk skapande prosjektet dei skal ha dette semesteret. Dei byrja veka med ein introduksjon oppe i utstillinga ”be extended”. Hovudtemaet som er blitt teke utgangspunkt i er ”Det blandede” som er eit bredt tema. Dette handlar blant anna om korleis ein kan setje saman ulike element og kva ein set saman er sentralt for kva uttrykk ein får. Etter opninga av veka fekk masterstudentane utdelt ulike oppgåver som byggja vidare på dette. Ein av dei første oppgåvene var å trekke tre separate biletkort. Eit av desse skulle først vere snudd ned så dei ikkje kunne sjå biletet og dei to andre skulle setjast saman med bruk av både assosiasjonar og biletlege element. For eksempel kunne eit eple og ei lampe bli satt saman. Etter det skulle det tredje kortet snuast og bytast med eit av dei to korta som alt var teke i bruk. Deretter fekk dei ei teikneoppgåve der dei skulle sitje to og to vendt mot kvarandre og kopiere kvarandre. Nesten ingen kommunikasjon og ingen plan. Her var det om og gjere å finne ein rytme og ikkje tenke for mykje. Dette skulle dei gjere to gongar, berre at den andre gongen skulle dei trekke inn element frå nokre gamle maskiner som vart donert av (naturfag??). Desse maskinene vart også teke med inn i den neste oppgåva som var å ta bilete av maskinene i interaksjon med menneske og deretter lage eit maleri på ca. 200*150 cm som representerte dette. Utanom hovudintroduksjonane med å skulle bruke menneske og maskin som tema og prosjektor for å få bileta opp på arket, var denne oppgåva ganske fri og resulterte i sju svært ulike uttrykk.  Studentane jobba godt med oppgåva og som dei fleste oppgåvene denne veka var dette også eit gruppearbeid.
Dagen etterpå fekk studentane utdelt ein rull med kvit groduk som skulle brukast i eit meir tredimensjonalt prosjekt. Anten kunne dei vidareføre det dei hadde gjort dagen før eller bruke vinterlandskapet utanfor og bringe dette inn i ein slags skulptur eller installasjon. Her kunne maskinene frå den førre oppgåva også bringast inn og det var det fleire som gjorde. Nokre tok også i bruk prosjektorane som ein del av uttrykket. No er masterstudentane kome godt i gong med Estetisk skapande prosjekt 2 og skal fortsette med temaet ”det blandede”. Det blir spanande å sjå kva studentane har på lager.
https://www.usn.no/studier/finn-studier/kunst-design-og-musikk/master-i-design-kunst-og-handverk/
DSC_0265DSC_0318DSC_0266DSC_0283 copyDSC_0273DSC_0276DSC_0321-2DSC_0287DSC_0285DSC_0280DSC_0317DSC_0288DSC_0316DSC_0315DSC_0271DSC_0270DSC_0313DSC_0328

Digitale medier – Pedagogisk utviklingsarbeid med bruk av iPads i tegneundervisning – Av: Gry Uhlin Engstu og Agnete Tessem


Innlegg i nettverkskonferansen av Gry Uhlin Engstu og Agnete Tessem
Mer info om konferansen: http://kunstkultursenteret.no/K&Hnettverk2018

Abstract
Digitale medier
– Pedagogisk utviklingsarbeid med bruk av iPads i tegneundervisning
Nøkkelord: Fagdidaktikk, visuell kompetanse, tegning, iPad
 
Problemområde og formål med presentasjonen
Presentasjonen viser en del av et pågående FoU-prosjekt. Prosjektet er et pedagogisk utviklingsarbeid som omhandler bruk av iPads i kunst og håndverk i grunnskolelærerutdanningen.
Formålet med presentasjonen er å vise hvordan nettbrett kan bidra til å utvikle studenters visuelle kompetanse, og å dele didaktiske erfaringer og synspunkter om iPads som læringsplattform i arbeid med bilde.
 
Digitale medier – Pedagogisk utviklingsarbeid med bruk av iPads i tegneundervisning
I den nye femårige lærerutdanningen er et av målene å utvikle studentenes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Stadig flere kommuner innfører nettbrett som læringsplattform i grunnskolen. Det forventes av praksisfeltet at lærerstudenter har kunnskap om mobile læremidler og fagdidaktisk kompetanse i bruk av ulike applikasjoner. Barn og unge benytter tekster på stadig nye måter, i ulike medier og til ulike formål. Det stiller krav til at de kan forstå, bruke og produsere tekster på meningsfullt vis. Praksisfortellingen handler om hvordan vi som faglærere, sammen med studenter, søker å utvikle fagdidaktisk kompetanse om elevaktiv læring med iPads i undervisning knyttet til visuell kompetanse. Konkret gjelder dette arbeid med å skape dybde og rom i bilder ved hjelp av størrelser, farger, overlapping og skygge. Praksisfortellingen viser hvordan elever og studenter kan bruke iPads i dette arbeidet.
FoU-prosjektet undersøker hva nettbrett kan bidra med i utviklingen av studenters tegnekompetanse, samt å etablere arenaer for erfaringsdeling og refleksjon, der grunnskolelærer-studentene i kunst og håndverk er medforskere. Hvilke muligheter ser studentene i å bruke nettbrett for å utvikle elevenes tegnekompetanse? For å finne svar på disse spørsmålene undersøker og prøver vi selv ut enkelte verktøy som finnes på iPad, for deretter undersøke og prøve ut disse sammen med studentene. Praksisfortellingen viser hva studentene kom fram til i sine utprøvinger. Det gjenstår å gjøre en undersøkelse med elever i skolen, basert på erfaringer og evalueringer med studentene ved grunnskolelærerutdanningen.

  • Vil bruk av iPad kunne støtte utvikling av elever og studenters visuell kompetanse?
  • Hvilke fordeler og muligheter ser dere ved bruk av nettbrett i arbeid med bilde?
  • Hvordan kan elevers livsverden (bruk av sosiale medier og digitale plattformer) brukes for å fremme læring?


 

 

 

 
 
 

 


 

 

 

 



Studier innen kunst, design og musikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge: https://www.usn.no/studier/finn-studier/#categories=26866 

Studentarbeider ved emne: 3D-design visualisering

Design i nye medier
Design i nye medier er et spennende og fremtidsrettet studie der du kan utforske sosiale medier og utvikle ferdighetene dine innen 3D-design og visualisering, app-design for nettbrett og mobiler og digitalbasert animasjon. Lær om idéutvikling og regnskap, prosjektstyring og merkevarebygging – og realiser ditt eget produkt eller tjeneste.
Studiet består av fire emner:

  1. 3D-design visualisering
  2. App-design for nettbrett og mobile medie
  3. Animasjon
  4. E-bok design og digital publisering

Her er eksempler av studentarbeider for emne 3D-design visualisering:

Marita Ersnes
 

Sigve Holmqvist
 

Sigve Holmqvist
 

Håkon Leth-Olsen Holte: hokonholte@hotmail.com 
 

Håkon Leth-Olsen Holte: hokonholte@hotmail.com 
 

Kristian Larsen
 

Camilla Thorsen

Camilla Thorsen



Info om studiet finner du her: https://www.usn.no/studier/finn-studier/kunst-design-og-musikk/design-i-nye-medier/

Digital nøkling innen animasjon – Av: Per Ola Juusola


 
Innlegg i nettverkskonferansen Av Per Ola Juusola
Mer info om konferansen: http://kunstkultursenteret.no/K&Hnettverk2018
Abstract
Digital nøkling innen animasjon
– en teknikk som forenkler og gir muligheter
Nøkkelord: Nøkling, animasjon, film, stop motion, digital animasjon
Ved det samlingsbaserte studiet design i nye medier ved høgskolen i Sør-øst Norge er et av emnene animasjon. I dette emnet undervises det i bruk av ulike digitale verktøy i produksjon av animasjonsfilm. Dette i tillegg til undervisning innen tradisjonelle teknikker og teorier.
Bakgrunnen for å bruke digital nøkling i oppbyggingen av animasjonsfilmer i dette emnet har utgangspunkt i undervisning og utviklingsarbeid innen video og film (og bruk av digitale effekter) ved tidligere Høgskolen i Telemark, videreutdanningsstudiet digital bildeskaping og visuell kommunikasjon. Den gang som en videreutvikling av ulike opplegg med fokus på infoanimasjon (animated infographics).
Nøkling (ofte omtalt som green- og bluescreen teknikker) som begrep innen video forholder seg til ulike måter å blande to eller flere klipp av videofilmer, slik at de sammen utgjør et enhetlig videobilde. – Ofte på en måte der denne lagdelingen ikke blir synlig i helheten. Man fjerner uønskede elementer i et bilde (videoklipp), for videre å kunne erstatte de tomme områdene med elementer fra andre bilder (videoer). Ved hjelp av kraftige og rimeligere digitale verktøy er dette blitt tilgjengelig for folk flest i dag.
Håndtering av færre samtidige objekter ved animasjon av filmsekvenser, ser ut til å medføre lettere og bedre kontroll over bevegelser i animasjonen. Ved en lagdeling av ulike animerte og stasjonære elementer kan scener med komplekse animasjoner lages enklere og med større nøyaktighet enn samtidig håndtering av (ofte) mange ulike objekter og bevegelser.
Presentasjonen vil vise hvordan vi arbeider med nøkling i emnet animasjon i relasjon til «tradisjonell» praksis. Eksempelvis innledende i emnet: innen produksjon av dukkefilm og stop motion animasjon.


 


 

Studier innen kunst, design og musikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge: https://www.usn.no/studier/finn-studier/#categories=26866 

Betingelser og suksesskriterier i skolefaget kunst og håndverk – Av: Åsta Rimstad, Anniken Randers-Pehrson og Kari Carlsen


Innlegg i nettverkskonferansen Av Åsta Rimstad, Anniken Randers-Pehrson og Kari Carlsen
Mer info om konferansen: http://kunstkultursenteret.no/K&Hnettverk2018

Abstract
Betingelser og suksesskriterier i skolefaget kunst og håndverk
– En undersøkelse av rammefaktorer knyttet til lærerkompetanse, gruppestørrelser, fasiliteter (rom, verksteder/utstyr), organisering av undervisningstid og ressurser.
I fremlegget ønsker vi å presentere ideen til et nytt prosjekt hvor vi ønsker å kartlegge og forstå både betingelser og suksesskriterier for gjennomføring av kunst og håndverksundervisning i skolen.
Bakgrunnen for prosjektet er arbeidet med den pågående fagfornyelsen og fokuset som begrepet «dybdelæring» har fått. I Ludvigsensutvalgets utredninger (NOU 2014:7 og NOU 2015:8) ble det konkludert at kunst og håndverksfaget har stor stofftrengsel, og at bredden i faget går utover mulighetene til dybdelæring. Med dette som bakgrunn foreslår Kunnskapsdpartementet med statsråd Thorbjørn Rød Isaksen i spissen, blant annet «stoffreduksjon» og «slanking» av fagene i tillegg til en eventuell deling av kunst og håndverksfaget på ungdomstrinnet, som mulige tiltak for å kunne få til dybdelæring i fagene (Meld.St. 28).
Alle som jobber i norsk skole vet samtidig at det er langt mer enn det faglige innholdet som formuleres i fagplaner, som har betydning for hva slags læringserfaringer elevene inviteres til å delta i. Statsråden står derfor ovenfor en utfordring når han ønsker dybdelæring som et sentralt mål, siden denne formen for læring i tillegg må relateres til andre faktorer enn innholdets omfang eller bredde (jfr. didaktisk relasjonsmodell). I kunst- og håndverksfaget vil sentrale rammefaktorer, som lærernes kompetanse, gruppestørrelser, fasiliteter (rom, verksteder/utstyr), organisering av undervisningstid og ressurser, ha betydning for de læringserfaringer som er mulig å tilby. Vi ønsker derfor å kartlegge disse rammefaktorene knyttet til kunst og håndverksfaget, slik det prioriteres og fungerer i skolehverdagen. Samtidig vil vi forsøke å finne svar på hva som kan være suksesskriterier for en undervisning i kunst og håndverk som har dybdelæring som sentralt fokus.
Undersøkelsen baseres i hovedsak på spørreskjema og en kvantitativ tilnærming til datainnsamling for å få en bredde og oversikt over hva lærere og rektorer rapporterer med henhold til prioriteringer og praksis på et operasjonalisert læreplannivå (Goodlad, 1979).



Studier innen kunst, design og musikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge: https://www.usn.no/studier/finn-studier/#categories=26866 

Kvalitetsforståingar i kunst og handverksfagets undervisningspraksis – Av: Åsta Rimstad


Innlegg i nettverkskonferansen Av Åsta Rimstad
Mer info om konferansen: http://kunstkultursenteret.no/K&Hnettverk2018

Abstract
Kvalitetsforståingar i kunst og handverksfagets undervisningspraksis
– Kva er kvalitet og utifrå kva kriterium ser ein etter kvaliteten i eit studentarbeid?
Nøkkelord: kvalitetsforståingar, samtidskunst, installasjonar
Denne paperpresentasjonen tek utgangspunkt i ei argumentasjonsrekke som er lagt fram i doktorgradsavhandlinga «Teikn og meiningsskaping i studentars arbeid med installasjonar» (Rimstad, 2014). Her belyser eg kva betyding kunst og handverksfagets idemessige grunnlag, kvalitetsforståingar og vurderingskriterium har for undervisnings-praksisen. For kunst og handverksfaget har eit mangearta innhald der fleire ulike kvalitetsforståingar er integrert, og dei ulike kvalitetsforståingane er tilpassa eksisterande praksisar innanfor fagets idemessige grunnlag. Desse forståingane har sine eigne tankesett og uttrykksregister, og dei tek tak i ting utifrå bestemte formål. Ein kan difor ikkje sjå kvalitet frigjort frå perspektiv og forståingar fordi slike forståingar bygger på normer, tradisjonar og diskursar. Innan ei sosiokulturell ramme ser eg på kvalitetskriterium som språklege reiskap. Sjølv om kvalitetskriterium ikkje er reiskap i fysisk forstand, har dei likevel materielle sider og materielle konsekvensar. For det er ein samanheng mellom dei kvalitetsforståingane ein disponerer og dei handlingane ein kan førestille seg, vurdere eller sikte mot. Desse forståingane bygger på tradisjonar, normer og mønster og desse får ei betyding når ein eksempelvis skal vurdere kvaliteten på eit studentarbeid. For kva legg ein i omgrepet kvalitet, kvar ser ein etter kvaliteten, og kva vurderingskriterie skal ein bruke når ein vurderer kvaliteten i eit studentarbeid?
I denne presentasjonen delar eg kunst og handverksfaget inn i fem diskursar. Gjennom konkrete eksempel vil eg belyse kva betyding kvalitetsomgrepet har i dei ulike diskursane. Denne inndelinga blir gjort for å vise at det ligg ulike forståingar kring kvalitetsomgrepet alt etter kva kontekstar omgrepet blir brukt i, og utifrå kva ideologiske grunnlag kvalitetsforståingane blir drøfta og vurdert oppimot. Gjennom eksemplifiseringa vil eg synleggjere behovet for å utvikle nye kvalitetsforståingar om ein skal arbeide med samtidskunst i kunst og handverksfaget.



Studier innen kunst, design og musikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge: https://www.usn.no/studier/finn-studier/#categories=26866 

NETTVERKSKONFERANSEN 2018, TRADISJON OG NYSKAPING

NETTVERK FOR FORMGIVING, KUNST OG HÅNDVERK I UH-SEKTOR

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen og Nettverk for formgiving, kunst og håndverk i UH-sektor inviterer til nettverkskonferanse 29.- 30. januar 2018. Vertskap i 2018 er Nord universitet, studiested Levanger, campus Røstad. Konferansen inviterer til faglig fordypning, presentasjon av ny forskning og erfaringsutveksling, innen flere kategorier.
Mer info om konferansen: http://kunstkultursenteret.no/K&Hnettverk2018


Institutt for estetiske fag ved Høgskolen i Sørøst-Norge er representert med disse innleggene:
Per Ola Juusola: Digital nøkling innen animasjon, – en teknikk som forenkler og gir muligheter
Agnete Tessem / Gry Uhlin Engstu: Digitale medier – Pedagogisk utviklingsarbeid med bruk av iPads i tegneundervisning
Ann Hege Lorvik Waterhouse / Lovise Søyland / Kari Carlsen: Eksperimentell utforsking av materialer og materialitet i transmaterielle landskaper
Anniken Randers-Pehrson / Åsta Rimstad / Kari Carlsen: Betingelser og suksesskriterier i skolefaget kunst og håndverk
Åsta Rimstad: Kvalitetsforståingar i kunst og handverksfagets undervisningspraksis
Ellen Baskår: Delingskultur med vekt på digitale utviklings- og samhandlingsformer i kunst og håndverksfaget.
Gro Eide / Ann-Mari Arneberg: Speiling – en undersøkelse i form og materialer



Studier innen kunst, design og musikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge: https://www.usn.no/studier/finn-studier/#categories=26866 

Skap! Faglærerutdanning i Design, kunst og håndverk

InfoFaglærer i Design, kunst og håndverk
Studentene ved 2. året på faglærerutdanning  har arbeidet med denne oppgaven høsten 2017. Her er:

– Oppgavetekst
– Produktene
– Bilder fra presentasjonsdagen
– Eksempel: Prosessrapport

 

Oppgavetekst


Olav Wegner Thomassen
SKAP!
Brené Brown: Å skape er å lage noe som aldri har eksistert før
Stepane Hessel: Å skape er å gjøre motstand. Å gjøre motstand er å skape
Herbjørg Wassmo: Mennesket er skapande, det er det einaste ved mennesket som er ulikt dyra
Hovudoppgåva i tre-perioden er å lage eit skap som skal henge på veggen. Skapet skal ha hengsla dør/-er, og gjerne tilførast eit visuelt uttrykk med dekor i form av skjering, farge, ulike tresortar, synlege samansetjingar – eller andre uttrykk.
Mellom handverkskunnskap, funksjon og visuelle uttrykk, kan stå som «ei innramming» av oppgåva:
– Det vil sei at god handverkskunnskap skal ligge til grunn for alt arbeidet du gjer
– Det vil sei at du skal lage eit funksjonelt skap – som skal ha romme ein bestemt funksjon
– Det vil sei at du skal gje skapet eit tydeleg og unikt visuelt uttrykk
 
I Tre-perioden vil det bli gjennomgått ulike obligatoriske innlæringar og øvingsoppgåver. Alle skal gjennomføre ei opplæring i bruk av maskiner, handverkty og aktuelle teknikkar. Alle øvingsoppgåver skal leggast fram og vurderast som ein del av mappa.
Det skal følgje ein skriftleg rapport til mappa. Rapporten skal leverast digitalt i Canvas, men det skal også ligge ein innbunden rapport ved mappeinnleveringa.
I vurderinga av mappa vil det bli lagt vekt på følgjande:

  • Vise kunnskap om designprosessar og kunne bruke idéutvikling for å skape sjølvstendige visuelle uttrykk
  • Kunne bruke instruktive presentasjonsteikningar, og arbeidsteikning i M 1:5 for å synleggjere eigne idear. Gjerne også prøve ut og forklare ved bruk av enkle modellar
  • Synleggjere i ditt praktiske arbeid at du har tileigna deg kunnskap om bruk av gode handverksteknikkar, handverkty og maskiner knytt opp til arbeid i tørt tre
  • Vise at du har arbeida problemløysande idémessig, og at du har utforska, samla og brukt kunst og formkultur på relevante måtar knytt til eige skapande arbeid
  • Synleggjere at du kan bruke digitale media til å formidle eige skapande arbeid, slik at arbeidsprosessar og fagleg kunnskap vert tydeleggjort som tileigna kompetanse
  • Vise grundig kjennskap til Kunst og handverksfaget slik det er formulert i KL06, og kunne formulere relevante kompetansemål og vurderingskriteriar for ungdomstrinet

August 2017
Tore Risnes, tore.risnes@usn.no
Anniken Randers-Pehrson, Anniken.Randers-Pehrson@usn.no

Olav Wegner Thomassen
Info:
Faglærer i Design, kunst og håndverk


Produktene

Kristine Hornslien Jordet
 

 
 
Sara Heimen
 

 
 
Maria Kristina Aquino Lapitan
 

 
 
Malin Holte
 

 
 
Anette Thorkildsen
 

 
 
 
Lea Renate Tellenes Narvestad
 


Bilder fra presentasjonsdagen:





Info:
Faglærer i Design, kunst og håndverk


Eksempel: Prosessrapport


Skap!

Skrive av Maria Kristina Aquino Lapitan
Student på Høgskulen i Sør-øst Norge
Faglærar i design, kunst og handverk 2

Innhald:

– Idéutviklingsfasen – designprosess
– Gjennomføringsfasen for det endelege skapet
– Det endelege produktet
– Fagdidaktisk refleksjon
– Kjelde

I denne perioden har eg, saman med klassen, fått opplæring av å lage ulike samanføyingar med tappar og sink, lima saman treemner og høvle den med handhøvelen for å lage eit skjærefjøl. Me har også fått opplæring i å bruke dei ulike maskinane på maskinverkstaden som me fekk bruk for oppgåva for denne perioden. Det me fekk i oppgåve er å laga eit skap som skal henge på veggen. Den har hengsla dører, og har eit visuelt uttrykk med dekor i form av skjering og ulike tresortar med ulike fargar. Før eg sette i gang med å arbeide med skapet mitt, har eg og klassen gjort fleire øvingar for idéutvikling for å komme fram til det designet me har valt.

   
Bilete 1                                                           Bilete 2

Idéutviklingsfasen – designprosess

Under idéutviklingsfasen har eg tatt for meg modellen for designprosess til Lepperød, Kallestad og Gilje. Modellen har seks fasar som eg har vore innom før eg byrja med skapet mitt. Desse fasane er: inspirasjonsfasen, idéutviklingsfasen, utveljingsfasen, planleggingsfasen, gjennomføringsfasen og evalueringsfasen (Lepperød, Kallestad & Gilje, 2013 s. 35).

Ved inspirasjonsfasen gjekk eg rundt i skuleområdet og leita etter inspirasjon frå ulike objekt og mønster som eg fant. Eg tok bilete av det eg såg, og brukte bileta til å sjå om eg kunne få noko inspirasjon av desse. Eg valde ut tre av bileta eg tok som inspirasjon for designet til skapet mitt. Eg valde ut desse tre bileta fordi eg såg for meg eit skap med opni ngar som Bilete 3, samanføyingar som Bilete 4, og pusling i forma som Bilete 5.


Bilete 3                                Bilete 4                                Bilete 5

I fase to, idéutviklingsfasen, gjorde eg eit forsøk på å tømma alle tankar og idear eg hadde i hovudet, og teikna dei på arket. Eg fekk fram ein del idear, men det merkast at eg frå tidleg av har bestemt meg for å ha eit skap med kantar på. Dei fleste av ideane mine for korleis skapet skulle sjå ut, var firkanta (nokre hadde andre former som runde, eller likna eit tre). Grunnen til at eg visste at eg ville at skapet mitt skulle ha firkanta skap/hyller, var fordi eg ville at det skulle romme godt inni. Eg varierte mellom forskjellige typar firkantar, nokre av dei hadde fleire firkanta skap satt saman med kvarandre. Det som varierte mest mellom skapa var mønsterdekoren/forma på skapdørene.


Bilete 6                 Bilete 7

Bilete 8                                                                   Bilete 9

Etter å ha vrengt hovudet mitt for idear, var eg komme til den tredje fasen – utveljingsfasen. Her såg eg på teikningane mine igjen, og valde ut nokre av ideane som eg ville lage i små modellar av tynn papp. I fase fire, planleggingsfasen, laga eg planteikningar av dei fire utvalde ideane mine (framfor og frå sida), og deretter skar eg ut delane og lima dei saman med teip i gjennomføringsfasen.


Bilete 10                                                               Bilete 11

Bilete 12                                                              Bilete 13


Bilete 14                                                                   Bilete 15


Bilete 16

I siste fasen, evalueringsfasen, samla klassen saman for å snakke om dei forskjellige modellane me har laga i tynn papp. Me såg på våre eigne modellar, og valde den av dei som me følte oss mest fornøgde med. Herfrå, gjekk eg tilbake til idéutviklingsfasen, for å sjå om eg kunne ta eit steg vidare med forma til den valde forma som eg ville ta utgangspunkt i skapet mitt. Modellen eg valde å jobba vidare med, var det kvadratiske skapet, med tre skapdører diagonalt for kvarandre (Bilete 15). Dei neste skissene eg laga, prøvde eg å gå ut frå det kvadratiske i forma til modellen. Det eg enda opp med å gjera, var å først omplassere kvar skapdøra skulle vera, deretter braut eg vekk den kvadratiske forma ved først å strekke måla litt på sidene, og så opna eg området oppe til venstre som vist på skissa (Bilete 17).

Nede til høgre, la eg til eit ”hemmeleg rom”, der heile skapet er ei ”skapdør” med krok på sida for å halde den oppe. Igjen laga eg ei planteikning for den nye ideen min, og deretter laga eg modell av denne i skumpapp. Modellen hadde fortsatt dei kantete formene sine, men det var ikkje lenger ein firkanta form. Designet er asymmetrisk, men har repeterande former som er opp-ned.


Bilete 17                                                               Bilete 18

Bilete 19

Gjennomføringsfasen for det endelege skapet

Etter å ha gått to rundar gjennom designprosessen, var eg endeleg klar til å sette i gang med det endelege skapet. Etter ein samtale med læraren, vart det gjort litt endringar i modellen min av skumpapp. Det hemmelege rommet vart tatt vekk, og i staden vart det gjort repeterande mønster av forma oppe til venstre – opp-ned. Eg valde det hemmelege rommet bort, fordi det fort kunne bli for mykje jobb for meg, og det fungerte betre slik som det blei. Før eg sette i gang med å skjæra ut tre-plankane mine, teikna eg ein oversiktleg planteikning for korleis skapet mitt skal sjå ut. Det vart igjen litt endringar i måla på skapet – hyllene i midten vart smalare, og lengda vart kortare. Dette måtte eg gjera for at skapet ikkje skulle bli altfor stor. Eg teikna også delane til skapet kvar for seg, så eg hadde oversikt for korleis eg skulle dele og lime saman plankane på maskinverkstaden.


Bilete 20                                     Bilete 21

Bilete 22                                  Bilete 23

Av materiale, har eg brukt kirsebærtre til kroppen av skapet, mahogany til skapdørene og rundstokkar av noko som likna på bjørk. På maskinverkstaden brukte eg kapp og gjærsaga til å kappe av emne, planhøvelen for å få undersiden av veden rett og flat, sirkelsaga til å dele/kappe emnet, og limebordet til å lime saman fleire emne til plankane eg treng til skapet. Etterkvert brukte eg også dimensjonshøvelen for å få rette og fine plankar.

Måten eg har bygd opp skapet mitt, er som eit puslespel. Eg har brukt dominobrikker til å feste saman delane til skapet (Bilete 24). Desse er festa mellom plankane, så dei er skjulte. Eg tykte at det var betre for meg å bruke domino i staden for slissar, sidan plankane mine er rette, og skal bli festa saman oppå kvarandre. Dessutan så ville eg ikkje ha noko synlege slissar på skapet mitt. Det gjekk bra for meg å skjæra ut plankane til riktig storleik, men sidan måla mine på planteikninga var målt med tjukkleik på 2cm, måtte eg gjera litt

endringar på storleiken på hyllene sidan eg tynna plankane ned til 1,6cm tjukkleik. Breidda på plankane måtte også gå ned frå 20cm til 19,5cm.

Før eg lima delane av skapet saman, laga eg først grop til der hengslene skal ligge, slik at det ikkje stikkar ut av skapet og døra når eg skrur dei saman (Bilete 25). Deretter pussa eg og vassbeisa alle delane til skapet (Bilete 26). Da eg vassbeisa plankane, veta eg dei med ein fuktig klut, så fibrane reiser seg opp. Etter å ha latt det fuktige på plankane fått tørke seg, pussa eg det ned igjen. Eg tok berre ei runde med vassbeising før eg lima saman skapet mitt. Ved liming, brukte eg epoxy-lim så eg kunne ha litt tid på meg til å lima det saman. Eg måtte ta fire rundar med liming. Dei to første rundane, lima eg kvar halve del av skapet for seg, før eg lima dei saman. Til slutt festa eg på øvre og nedre delen som stikkar ut av skapet. For kvar runde, brukte eg tvinge til å halde saman skapet mens eg lot limet tørke. For at det ikkje skulle komme merker på skapet, hadde eg nokre treklossar/bitar som eg plasserte mellom skapet og tvingene. Det var også ein utfordring å lima saman skapet, sidan eg måtte passe på at vinklane var så rette som mogleg. Eg opplevde at det vart vanskeleg å få dominobrikkane inn i hola dei skulle i aleine, i tillegg til at heile skapet er ganske stort. Eg måtte få litt hjelp av andre til å stå på andre sida og halde på delar av skapet eg ikkje kunne nå til aleine. Det var ein gang under liminga, da eg lima saman dei to halvpartane i lag, at eg trudde at eg ikkje skulle få til å få feste delane saman. Eg var glad for at eg ikkje var aleine i klasserommet da eg gjorde det, for da fekk eg eit par hjelpande hender før tida gjekk ut, og epoxy-limen tørka.

Til overflatebehandling, brukte eg Finishing Oil som eg pussa inn med sandpapir på 800p (Bilete 28). Dette gjorde eg for at olja skulle sette seg betre inn med friksjon og varmen frå pussinga.


Bilete 24                                  Bilete 25                                   Bilete 26


Bilete 27

Bilete 28

Undervegs i arbeidet, kom eg borti problem som at planken var for kort eller for tynn i forhold til korleis eg eigentleg skal ha det. Dette var eit problem som skjedde ganske tidleg i arbeidsprosessen, så det skulle ikkje så mykje til å lage seg nye plankar. Seinare i prosessen, medan eg laga grop til hengslene, hadde limen på den eine planken lausna. Eg var heldig med at planken delte seg i to der limen var, og ikkje midt i, for det gjorde det enklare å lime det saman igjen med epoxy-lim. Eg måtte berre passa på at limen ikkje byrja å søla seg oppå planken, så eg dekka til kantane med maskeringsteip. Etter at det har blitt limt saman igjen, brukte eg sikling til å høvle fint på treet. Den tok veldig lite av treet i gangen, så det var ikkje så vanskeleg å handtere det. Da planken var begynt å ta den same forma igjen som den tidlegare gjorde, pussa eg flatane med sandpapir. Eg har også klart å lage gropa til hengslene mindre enn ein millimeter for langt frå kvarandre, så hengslene går akkurat ikkje ned i gropa. Dette har eg fiksa, så hengslene sit fint i gropa no. Døra derimot er ikkje heilt rett, som kan skyldast at verktøyet eg brukte bevegde på seg litt da eg bora hol med den.


Bilete 27 Bilete 28

Det endelege produktet


Bilete 28

Når eg ser på skapet mitt etter at det har blitt ferdig montert, kan eg seie at eg er fornøgd med innsatsen eg har lagt i dette. Den er ikkje perfekt, vinklane er ikkje nøyaktig 90 grader,

men det synast så lite til ikkje. Dørene kunne også ha vore rettare – dei vart litt skeive på grunn av at eg klarde ikkje å borre 100% på det markerte punktet eg skulle borre det i.

Fargane på tresortane følar eg går i harmoni med kvarandre. Fargen frå kirsebærtreet vart mørkare enn eg trudde at det kom til å bli, den var mykje lysare da eg nyleg byrja å jobba med delane til skapet. Likevel likar eg at fargen vart sånn, den har ein fin overgang til den brune fargen på mahoganyen. Rundstokkane av bjørk, som er festa på døra, er lyse, og gir ein sterk kontrastfarge frå resten av skapet. Det at eg ikkje har brukt så mykje av det lyse på skapet, framhevar mønsteret på døra. Det spelar fint i heilskapen med skapet. På skissene mine har eg teikna at eg skulle ha handtak på skapdørene mine, men eg valde å ta dei bort. Det er fortsatt mogleg å opne skapdørene sidan det er ikkje heilt tett igjen. Eg tykkjer at det ser best ut slik, så skapet får reinare flater på seg.

Fagdidaktisk refleksjon

Etter å ha vore i denne perioden med tre, har eg fått god erfaring i å arbeide både manuelt og med maskinar. Knyta opp med ungdomsskuletrinnet, vil denne perioden dekkje desse punkta i LK06:

Design

  • Designe produkt ut frå ein kravspesifikasjon for form og funksjon

  • Beskrive ulike løysingsalternativar i design av eit produkt ved hjelp av skisser og digital programvare

  • Lage funksjonelle bruksgjenstandar og vurder kvaliteten på eige handverk

    Arkitektur

  • Samtale om arkitektteikningar og digitale presentasjonar av byggeprosjekter, vurdere tilpassing til omgivnadane og skissere ulike løysingar

  • Vurdere funksjonell innreiing av rom, stil og smak og visualisere eigne løysingar

  • Bygge og teste bærande konstruksjonar i ulike materialar (Saabye, 2016 s. 71)

Dersom eg ser for meg at eg har ein klasse på 10. årstrinn, ville eg ha gitt dei ei oppgåve der dei skal lage ei hylle som dei bygger av samanføyingar som eg vil lære dei før dei set i gang med hovudoppgåva. Utstyr dei får bruke er handverktøy, og av materiale er ferdigkjøpte plankar. Det elevane skal gjere før dei set i gang med hylla, er å først planlegge og designe korleis hylla deira skal vera – kor mange hyller skal den ha, og kva storleik skal den vera på. I planleggingsprosessen, tenkjer eg at elevane kan byrje med å tenkje på kva funksjon hyllene skal få, og skrive ned ei liste med stikkord for forslag. Etter det, byrjar dei å lage skisser for idear om kva form hyllene deira skal ha, og korleis det skal sjå ut. Elevane skal tømme hovudet deira av idear dei har, og teikne skisser av det. Det skal også vera lov å gå på nettet og søke etter inspirasjon. Elevane skal etterkvert få velje seg ein av skissane deira, og lage ein modell av det i anten tynn papp eller skumpapp (avhengig av kva materiale som er tilgjengeleg). Når elevane skal bestemme seg kva for ein av ideane deira dei skal lage hylle av, må dei også tenkje på kvar dei har tenkt å plassere hylla deira når den blir ferdig. Dei må vurdere tilpassing til omgivnadane hylla skal vera i. For å få tak i dei rette måla, må dei først laga ein planteikning til hylla deira. Modellen dei lagar i papp, skal vera på målestokk 1:5.

Etter at dei har fått laga modellen deira i papp, kan dei da vurdere om det er noko dei treng

å endra på før dei set i gang med den endelege hylla. Den enklaste måten å samanføye hylla på, tenkjer eg er ved å borre hol i plankane, og limar dei saman med tappar i mellom. Til slutt skal hyllene overflatebehandlast, der det skal pussast og oljast.

Det er tvilsamt at det finst så mange typar maskinar på grunnskulen slik som det er på høgskulen. Det som eg ser mest av at grunnskulen har tilgjengeleg, er bandsaga. Elles veit eg at det er skular som har forskjellige handverktøy tilgjengeleg i sløydrommet. Avhengig av kva utstyr og materiale ein har på skulen, må eg tilpasse oppgåva etter det. I tillegg til det, er det ikkje skjønn å vera i eit maskinverkstad med ein klasse uefarne elevar. Maskinane ein finn i maskinverkstaden her på høgskulen er farlige nok til at det ikkje er realistisk å la unge elevar få prøva seg på dei forskjellige apparata.

Periodeplanen eg har satt for meg til dette temaet, vil trenge å gå over lang tid.

Prosessen vil gå over fleire fasar, og det vil vera veldig tidskrevande. Avhengig av kor nøye ein skal gjere denne oppgåva, kan eg sjå for meg at det kan vare mellom eit halvt semester til heile semesteret. Da er det også med tanke på at elevane har om lag 2 skuletimar i veka med kunst og handverk.

Kjelde

Lepperød, J., Kallestad, T & Gilje, Ø. (2013). Kunst, håndverk, teknologi og design. Bergen: Fagbokforlaget

Saabye, Malin (Red.). (2016). Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Grunnskolen. Oslo: Pedlex


Info:
Faglærer i Design, kunst og håndverk

Multimodal læringsressurs i kunst og håndverk: Fagdidaktikk for aktiv læring

Fem universitet og høyskoler knyttet til grunnskolelærerutdanningen deler sine undervisningsfilmer innenfor faget kunst og håndverk

Link til http://khdele.no/
I dette prosjektet samarbeider fem UH-institusjoner og to institusjoner fra arbeidslivet tett. Disse er: Høgskolen i Sørøst- Norge, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskulen i Volda, Høgskulen på Vestlandet, Nord Universitet, Norsk design og arkitektursenter og BIBSYS DLR.
Målet med prosjektsamarbeidet er å fremme kvalitet i kunst og håndverksfaget, knyttet til grunnskolelærerutdanningen. Ved å utnytte prosjektdeltakernes faglige – og didaktiske kompetanse, utvikles multimodale læringsressurser i form av filmer som deles gjennom denne nettsiden.
Prosjektet er et bidrag i arbeidet med å utvikle kompetanse og utnytte teknologiens muligheter for å fremme læring i en lærer- og studentaktiv undervisningsform.
Høgskolen i Sørøst- Norge står som ansvarlige drivere av prosjektet. Prosjektet er 2-årig og støttes av Norgesuniversitetet.
 


Kontaktpeson fra Institutt for estetiske fag ved Høgskolen i Sørøst-Norge:
Ellen K Baskår
Ellen.K.Baskar@usn.no