Nettverkskonferansen i kunst og håndverk 2019 på USN Campus Notodden

Tekst: Lovise Søyland og Kirstine Riis Foto: Marek Podowska

Nettverkskonferansen i kunst og håndverk 2019 på USN Campus Notodden

21.-22. januar var over 110 deltakere fra UH-sektoren fra hele landet samlet ved USN på Notodden for å delta på Nettverkskonferansen i Kunst og håndverk 2019. 

Nettverket ble dannet etter initiativ fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen i samarbeid med Kunst og håndverksmiljøet i UH-sektoren. Nettverket har årlige nettverkskonferanser med keynote-forelesninger og paperframlegg. «Forskningsformidling og erfaringsutveksling er de viktigste målene for nettverkskonferansen», sier Merete Hassel fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) og Lovise Søyland, doktorand ved Universitet i Sørøst-Norge (USN). Kirstine Riis, førsteamanuensis ved USN, legger til at noe av det viktigste med konferansen er å ha en møteplass hvor vi opplever å være en del av et stort og sterkt fagmiljø.

Og at dette fagmiljø vokser og styrkes ble synlig med årets konferanse, som satte deltakerrekord. Under konferansen var det sesjoner med til sammen 64 paperframlegg. Nettverkskonferansen er en viktig møteplass for erfaringsdeling og det bidrar til å styrke kunst- og håndverksfaget i utdanningen fra barnehage til høgskole- og universitet. «Dette er med på å heve fagets posisjon i utdanningssektoren», forklarer Merete Hassel.

Ett allsidig program: Insektsbeinpoesi, forskningsformidling og workshops 

Rektor ved USN, Petter Aasen, holdt åpningstalen og viste til Notoddens lange tradisjon innenfor formgiving, kunst og håndverksfag. Fra da Statens sløyd- og tegnelærerskole ble startet i 1938 til dagens Institutt for estetiske fag som har et bredt studieprogram innenfor kunst- og håndverksfag, mediefag, drama og musikk. Det siste fikk deltakerne oppleve, da studenter ved det nyopprettede bluesstudie spilte to blueslåter sammen med læremesteren sin, Trond Ytterbø.

Figur 1 Studenter og underviser ved Bluesstudiet spilte under åpningen

Konferansen hadde gleden av å tilby et allsidig program med to keynotes fra vertsinstitusjonen. Første var Jadwiga Podowska, dosent ved USN, med keynote-forelesningen «Antropocene surdeigsbrødet og andre bedrøvelige historier». Podowska fortalte om flere av hennes kunstneriske prosjekt og hun åpnet døren på gløtt inn til et helt særlig rom. «I dette rommet finnes det svermer av «barnslige spørsmål», forstyrrende observasjoner, merkelige eksperimenter og uendelig søken etter noe man ikke vet hva er.» Etter forelesningen ble konferansedeltakerne invitert til åpning av Podowskas utstilling The History of Anthropocentric Perception 

Figur 2 Jadwiga Podowska åpnet sin utstilling The History of Anthropocentric Perception 

Den andre keynote var Marte S. Gulliksen professor ved (USN). Gulliksen tok i forelesningen utgangspunkt i sitt forskningsprosjekt; «Making Matters?», hvor hun har undersøkt hvordan en gjennom skapende prosesser, konkretisert i arbeid med rått tre, kan utvikle forståelse for læring. Gulliksen betonte forståelsen av at læring er en endringsprosess som foregår i et samarbeid mellom hjernen, kroppen og de sosiale og kulturelle omgivelsene.

Keynote: Marte Sørebø Gulliksen

En alternativ omvisning

Mange av konferansens deltakere hadde erfaringer og opplevelser fra verkstedene på Notodden som student, underviser eller forsker. Noen av disse ble kanskje gjenoppfrisket under mandagens omvisning, for i år fikk konferansedeltakerne mulighet for å delta i forskjellige workshops i de mange og flotte verkstedene på Campus Notodden. «Det er svært viktig for fagmiljøet vårt å sette fokus på samspillet mellom det praktisk skapende, undervisning og forsking», sier Lovise Søyland. Det å gjøre og ikke bare snakke om å gjøre ble mottatt svært positivt. Ansatte ved Institutt for estetiske fag ved USN riggede til en variert og spennende vifte av aktiviteter og deltakerne kunne velge mellom alt fra å lodde ring i sølv, flette flammeband eller lage sammenføyning i tre, til å eksperimentere med konkret og digital forståelse av materialer og materialitet, laser-cutting, lek med leire i bevegelse, utforsking av muligheter for å jobbe med lyd og bilde, samt dreiing i leire med bind for øynene.

Figur 3 Astrid Hus forteller om fletting av flammeband

Camilla Groth, førsteamanuensis ved Institutt for estetiske fag, var ansvarlig for sistnevnte workshop forklarer: «Jeg ønsker at ‘eleven’ skal få føle materiales struktur. Når en har bind for øynene må en bruke andre sanser for å forstå leiras egenskaper».

Figur 4 Groth instruerer ved dreiebenkene

Ansatte ved IEST campus Notodden hadde gjort en stor jobb med å skape gode rammer for konferensen. Under konfereransemiddagen lyste islyktene ute mens bordet stod dekket med blomster, bilder og fargede håndarbeidsprodukt og inviterte til interessante og hyggelige samtaler.

Figur 5 Stemningsfuld atmosfære under konferansen

Fremtidens skole og utdanning

Flere av paperfremleggene på årets konferanse handlet om Fagfornyelsen, fornyelsen av lærerplaner i norsk skole, og i programmet var der satt av tid til presentasjon og diskusjon av arbeidet med de nye læreplaner. Leder av nasjonal arbeidsgruppe Liv Klakegg Dahlin (OsloMet) ga konferansedeltakerne innsikt i gruppens arbeid frem mot ny forestående høringsrunde av de nye læreplaner for Kunst og håndverk.

Figur 6 Liv Klakegg Dahlin redegjør for arbeidet med de nye læreplaner

Jostein Sandven (USN) representerte gruppen som har jobbet med den nye lærerutdanning i praktisk estetiske fag, og fortalte om utdanningen, som fra 2020 skal avløse faglærer- og masterutddaningen.

Slikt sluttet konferansen med et tit inn i fremtiden for Nettverkskonferansens deltakere og kunst og håndverksmiljøet.

Arbeidsutvalget for årets konferanse har bestått av Merete Hassel (KKS) Lovise Søyland, USN, Kirstine Riis, USN, Ingvard Bråten, HVL (Høgskulen på Vestlandet), Mari-Ann Letnes, NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet).

www.usn.no

Verkstadsvit!

Andrine Løvhøiden studerer faglærerutdanning i design, kunst og håndverk ved Institutt for estetiske fag, campus Notodden. Andrine har alltid vært glad i å tegne og har etter hvert utviklet en særegen humor og strek for tegneserier. Andrine skal lage tegneseriestriper om det å være student ved faglærerutdanningen på campus Notodden. Her presenterer vi disse stripene!

Faglærerutdanning i design, kunst og håndverk
https://www.usn.no/studier/finn-studier/larer-lektor-og-pedagogikk/faglarerutdanning-i-design-kunst-og-handverk/

«Insektsbeinpoesi, Det Antropocene surdeigsbrødet og andre bedrøvelige historier»

Av: Jadwiga Podowska

Keynote på nettverkskonferansen for K&H i UH-sektoren, januar 2019

Rommet – Materielt ekko av undring

Det ser ut som noen aldri vokser opp. At de kun spiller en kulturelt pålagt voksenrolle når de går ut i verden blant andre voksne. Det kjennes som jeg er en av dem. En som lærte manuset og rollens koder godt nok til å virke troverdig. Jeg lærte å snakke med voksne om voksnes ting og agere slik voksne gjør. Jeg oppdrar barn, jobber og betaler skatt.

Men

… jeg har et rom. I det rommet finnes det svermer av «barnslige spørsmål», forstyrrende observasjoner, merkelige eksperimenter og uendelig søken etter noe man ikke vet hva er. I det rommet kan jeg snakke om og med «banaliteter». Jeg kan undre meg over et insektsbein, bakteriekoloni i surdeigen, en flues død eller ugressets sosiale posisjon. I dette rommet kan jeg kaste bort tiden i timevis for å se på blomsterfluer eller edderkopps femti barn som går på en tynn tråd til sitt voksne liv.

I dette rommet løsner tvangstrøyen av min antroposentriske natur og empati for ikke-menneskelige organismer vekkes.

Dette rommet er tålmodig og gir meg god tid når jeg står på bar bakke, viser interesse når jeg krysser fremmede tanker med hverandre kun for å se hva som skjer. Disse xenotransplantasjonene skaper rare, unyttige ting som kalles kunst. Men disse produktene er kun biprodukter av Rommet – Materielt ekko av undring.

Estetiske læreprosesser ute i naturen

Av: Gry Uhlin-Engstu


Konferansebidrag i Nettverkskonferansen -Kunst og håndverk 2019, arrangert på Universitetet i Sørøst-Norge, campus Notodden.

Bidraget bygger på et tverrfaglig prosjekt med fokus på estetiske læreprosesser, knyttet til profesjonstrappen. Presentasjonen handler om studentenes møte med naturen som skapende materialer. Gjennom dette møte, erfarer studentene skapende deltagende møter med de stedsspesifikke naturmaterialene, men også med hverandre da de samarbeider i grupper.

Studentene utforsker naturen som materiale og oppdager tverrfagligheten i dette møte.

Opplegget er gjennomført ved oppstart på campus Notodden to år på rad, med to studentkull, som et tverrfaglig oppstartprosjekt med fokus på estetiske læreprosesser. Prosjektet introduseres og ledes av kunst og håndverk, naturfag og kroppsøving. Alle førsteklassingene ved den 5-årige grunnskolelærerutdanningen ved campus Notodden har levert refleksjoner i etterkant. Denne presentasjonen bygger på refleksjonene til studentene og erfaringene som ble gjort med dette tverrfaglige prosjektet.

Problemstilling / fokus: Hvilke erfaringer får og opplever 1.års grunnskolelærerstudenter i arbeid med stedsspesifikke materialer ute i naturen, som de opplever meningsfylt og tenker de kan ta med seg videre som lærer, for å bidra til elevers estetiske læringsprosesser i begynneropplæringen?

Det er interessant å se hvordan helt ferske grunnskolelærerstudenter oppdager og erfarer estetiske læreprosesser og tenker disse prosessenes betydning for dybdelæring og tverrfaglighet. Estetiske læreprosesser er et av de tverrfaglige elementene i profesjonstrappen. En analyse av studentenes refleksjoner i etterkant av møte med naturen som materiale, vil bidra til en større forståelse av hvordan studentene oppfatter møte med naturmaterialene ute i naturen som estetiske læreprosesser og betydningen studentene legger i dette. Studentene fikk like hjelpespørsmål til refleksjonen, men det var valgfritt hvordan de ønsket å besvare den.

Bidraget vil være med på å dokumentere, samt videreutvikle arbeidet med estetiske læreprosesser i profesjonstrappen, ved grunnskolelærerutdanningen. Bidraget vil også synliggjøre kunst og håndverk inn i profesjonstrappen.

Nøkkelord: Estetiske læreprosesser, profesjonstrapp, stedsspesifikke materialer
Spørsmål til diskusjon: Hvordan kan denne undersøkelsen videreutvikles / underbygges?

Touchy stuff? Young Children’s Sense-making in Touch Interactions with Materials, Materiality and Technologies in Transmaterial Landscapes

Av: Lovise Søyland


Konferansebidrag i Nettverkskonferansen -Kunst og håndverk 2019, arrangert på Universitetet i Sørøst-Norge, campus Notodden.

This article suggests that the process of children’s sense-making in explorative actions in their environments is closely related to embodied experience and the sense of touch. Previous research in the field of arts and crafts education on aesthetic experience, embodied cognition and making has highlighted the role of touch in interactions with materials as the driving force behind children’s self-motivated actions to search for problems and find solutions. Today, learning environments on large-scale changes from material to virtual, which brings new challenges and opportunities for tactile cognition. Touch and emotions are essential for children’s sense-making of the world, despite this it has been largely neglected in cognitive science.

This article presents and discusses a group of young children’s sense-making in explorative touch interactions with technologies, materials and materiality in transmaterial landscapes. The children’s touch interactions was explored together with their kindergarten teacher and me, where I (author) took a position as an A/R/T-ographer (artist, researcher and teacher). The main methods for data generation was case study and explorative inquiry, drawing on arts-based research methodology, while the main approach for generating data involved observations, data notes, stills and video documentation.

The study identifies how important it is to put touch on the agenda of learning in both the material and virtual environment and perhaps most of all not to split the material from the virtual, but explore how the transmaterial environment, can offer new potentials and make sense for children in their explorative touch interactions. The study also indicates that touch involves more that we usually put in our everyday language connected to learning, and that we must extend our understanding of touch. Touchy stuff can be more than tangible materials and tools and mediators can transform and shape what children can explore and experience. The viewpoint from arts education emphasizes the experimental and the unforeseen aspect in children’s explorative touch interaction and sense-making, thereby supplementing studies performed in e.g. human-computer interaction.

Nøkkelord: Sense-making, touch interaction, emotions, experimental, transmaterial environment, embodied cognition.


«Porcelaineous». Epistemiske objekter i porselen

Av: Anne Solberg


Konferansebidrag i Nettverkskonferansen -Kunst og håndverk 2019, arrangert på Universitetet i Sørøst-Norge, campus Notodden.

Artikkelen gjelder praksisrettet forskning innen kunst og håndverk og er relevant for høyere utdanning, primært på master- og doktorgradsnivå.

Tema for artikkelen er eksperimenter i hvitt og svart porselen der materialets egenart og yttergrenser prøves. Materialets fysiske egenskaper sees i sammenheng med dets uttrykksmessige potensial. Det kunstneriske uttrykket og verkets mening er fokus for prosjektet. Dette omfatter spørsmål om avbildning kontra abstrakt uttrykk i forhold til to- og tredimensjonal form, bruksform kontra bilde, og i hvilken grad materialets egenart har utnyttet i verket. Ettersom selve materialet porselen er sentralt i prosjektet, diskuteres det i forhold til teorier om ny-materialisme. Teorier om material agency anses her som en metaforisk betegnelse for en dypere forståelse for materialers egenart og potensial.

Parallelt med de praktiske eksperimentene diskuteres forskningsmetoder for denne tematikken. Prosjektet anses å ligge innenfor området kunstnerisk utvklingsarbeid, med en ambisjon om at det skal tilfredsstille krav for vitenskapelig publisering. Prosjektet sees i sammenheng med the practice turn innen forskning (Knorr Cetina 1981, Nowotny 2011). Prosjektet er del av et større prosjekt som forståes som et mer omfattende experimental system. Som resultat av eksperimentene, forstås porselensobjektene som epistemic things (Rheinberger 1997, Borgdorff 2013, Scrivener 2013, Stallschus 2013, Witzgall 2013). Kunnskapen som utvikles gjennom eksperimentene, anses å være innbakt i tingene selv. Samtidig eksponeres denne kunnskapen visuelt og verbalt. Vurdering av kunstneriske uttrykk tar utgangspunkt i humanistiske forskningsmetoder med vekt på hermeneutisk tilnærming, og et utvidet perspektiv på tingenes historie (Kubler, 1962).

Prosjektet er ett av flere delprosjekter, kalt forskningslinjer, i et større fireårig prosjekt. Herværende delprosjekt er planlagt som Linje 1, med engelsk betegnelse ‘Porcelaineous’. Dette vil være en sentral del av det større prosjektet fordi materialets egenart og yttergrenser er grunnleggende for de øvrige forskningslinjene. For tiden er flere linjer under arbeid. Linje 2, Raw, er til nå det den mest omfattende. Linje 1 er påbegynt og er i gang. Materialer er valgt, de første eksperimenter er utført og brent, og skisser foreligger for videre eksperimenter i høstsemesteret 2018.

Nøkkelord: Porselen, materialitet, kunstnerisk utviklingsarbeid, epistemiske ting, eksperimenter

Solberg, A. Utgangspunkt for tre forskningslinjer. Fra venstre: Porcelaineous, Meticulous og Raw

Litteratur

Borgdorff, H. (2013) Artistic Practices and Epistemic Things. In M. Scwab, Ed. Experimental Systems. Future Knowledge in Artistic Research. Leuven: Leuven University Press, Orpheus Institute Series.

Knorr Cetina, K. (1981). The Manufacture of Knowledge: An Essay on the Constructivist and Contextual Nature of Science. Oxford: Pergamon

Press.

Kubler, G (1962). The history of Things. New Haven CT: Yale University Press.

Nowotny, H. Introduction. in Biggs, M., & Karlsson, H. (2011). The Routledge Companion to Research in the Arts. London: Routledge.

Scrivener. S.A.R (2013). Toward a Practice of Novel Epistemic Artefacts. In M. Scwab, Ed. Experimental Systems. Future Knowledge in Artistic Research. Leuven: Leuven University Press.

Stallshus, S. (2013). A Theory of Experimentation in Art? In M. Scwab, Ed. Experimental Systems. Future Knowledge in Artistic Research. Leuven: Leuven University Press.

Witzgall, S. (2013). Material Experiments. In M. Scwab, Ed. Experimental Systems. Future Knowledge in Artistic Research. Leuven: Leuven University Press.

Methodological perspectives on craft research

Av: Kirstine Riis og Camilla Groth


Konferansebidrag i Nettverkskonferansen -Kunst og håndverk 2019, arrangert på Universitetet i Sørøst-Norge, campus Notodden.

Teachers in the field of arts and craft are often crafts persons or artists – makers – themselves. Understanding learning through the making process from inside is essential for understanding how to teach in the field. In this paper we focus on academic research in crafts, conducted by crafts persons from an inside perspective and through practice-led approaches, and where the objective is to explore, understand and communicate the knowledge developed in the making process.

By taking two doctoral thesis as examples, the paper discusses methodological perspectives on craft research and the relevance of this research as essential contribution to develop future educational knowledge in the field of arts and craft. Academic research in crafts conducted by researcher/practitioners is still young, as the practice fields only quite recently were accepted in academia.

This paper presents methodological perspectives on the study of craft with a focus on experiential and embodied processes. The two doctoral thesis that are discussed both deal with making in material by hands and both researchers use a theoretical frame that allows knowledge to emerge through the body in action and interaction with the material and environment. Both use video and practice-led research, where the video analysis plays a central role, additionally both researchers are reflecting on the double role of researcher-practitioner.

In the paper, we will a) discuss the importance of accordance between the knowledge explored, the epistemological standpoint, theoretical framework and methods used in the research. Based on experiences and results from the two doctoral projects we will b) suggest and discuss relevant methods to conduct research from inside perspective and through practice-led approaches. These methods could be used for developing teaching and learning activities based on practice-led processes.

Nøkkelord: Craft research, Methodology, experiential knowledge, embodied making, doctoral study

Metode og design for kvantitativ undersøkelse av rammefaktorer i faget kunst og håndverk.

Av: Anniken Randers-Pehrson, Åsta Rimstad og Kari Carlsen


Konferansebidrag i Nettverkskonferansen -Kunst og håndverk 2019, arrangert på Universitetet i Sørøst-Norge, campus Notodden.

I dette paperfremlegget ønsker vi å rette fokus mot kunst og håndverksfagets stilling i norsk grunnskole, først fremst med sikte på sentrale rammefaktorer og hvilken betydning disse har for lærerens undervisning og elevenes læring i faget.

Tidligere er det gjennomført to større kvantitative evalueringer av faget på landsbasis (Carlsen m. fl., 1995; Kjosavik m. fl. 2003). Begge rapportene er knyttet til evaluering av læreplaner i faget.

Disse rapportene har ikke hovedfokus på rammefaktorenes betydning for fagets innhold og elevenes utbytte, men viser til flere faktorer som vi mener har betydning for undervisningen i faget, og som vi vil trekke inn i denne undersøkelsen.

Med en ny læreplan på trappene fokuserer vi på rammefaktorer som utgangspunkt for å forstå situasjonen for faget i skolen i dag. Vi ser nå tendenser til at gruppestørrelser øker, verksteder ikke prioriteres og/eller bygges ned og for eksempel at arealet for kunst og håndverksundervising blir mindre (Lefdal & Moe, UH – konferanse 2017).

Det er i tillegg dokumentert at lærerkompetansen blant lærere som underviser i faget er lav (SSB, 2013/14). Samtidig etterlyses fagfordypning og større fokus på praktisk skapende arbeid i skolen i den alminnelige samfunnsdebatten og i arbeidet med nye læreplaner (udir.no).

Med utgangspunkt i dette dilemmaet vil vi gjennomføre en kvantitativ undersøkelse for å kartlegge faktorer for administrative, ressursmessige og pedagogiske rammeverk (Imsen, 2009) for faget Kunst og håndverk i grunnskoleløpet.

I dette paperfremlegget vil vi drøfte metodologiske utfordringer, problemstillinger og valg knyttet til å utvikle en landsdekkende survey blant rektorer, lærere og elever.

Nøkkelord: surveyundersøkelse, rammefaktorer, kunst- og håndverksundervisning, metodologi

Emojier, et visuelt bildespråk med mange forbilder

Av: Per Ola Juusola


Konferansebidrag i Nettverkskonferansen -Kunst og håndverk 2019, arrangert på Universitetet i Sørøst-Norge, campus Notodden.

Ved grunnutdanningene innen visuelle kunstfag og design ved Universitetet i Sørøst-Norge dreier det siste emnet første året (Illustrasjon og digitalt bildearbeid) seg om karakterutvikling for ulike visuelle bruksområder. I dette emnet undervises det bla i bruk av digitale verktøy for produksjon av grafiske produkter, der det visuelle blir brukt på ulike måter i en kommunikasjonshensikt.

Bakgrunnen for valg av tematikken «Emoji», har utgangspunkt i at dette kan se ut til å ha fått en alt større betydning som et hjelpemiddel for å utvide meningsinnhold i vanlig tekst, spesielt innen digitalbasert skriftlig kommunikasjon.

Visuelle språk/uttrykksformer har en lang historie og tradisjon, fra før antikk tid og frem til i dag. Opplegget som denne presentasjonen ønsker å vise, er fra et undervisningsopplegg der en visuell karakter, utviklet i første del av oppgaveperioden (til en fortelling), blir videreutviklet mot noe som kan ligne på «Emoticons». Forskjellen er her utgangspunktet i en videreutvikling av en selvutviklet karakterer som hovedmotiv.

Opplegget inkluderte forelesninger innen grafisk design, designprinsipper, historikk, typografi, opphavsrett mm. I tillegg til en serie emoji-lignende bilder av egen figur (to definerte «følelser» og en fritt valgt), skal det også lages en presentasjonsplakat med figuren.

I løpet av opplegget kom det bla til syne noen interessante problemområder i forhold til både kulturelle- og erfaringsmessige faktorer.

Nøkkelord: Emoji, emoticon, illustrasjon, grafisk design, trender
Spørsmål til diskusjon: I undervisningsopplegg, der samtidens teknologier og trender blir tematisert og problematisert, for utvikling av nye grafiske produkter; hvordan synes du balansen mellom utforskning og læring av generell faglig kunnskap VS følge trender og imitere slike bør være? Er det noen grenser? – Og i tilfelle, hvor setter vi dem?

BARNET OG SKJERMEN – Kunnskap, tid og tempo

Av: Ingrid Holmboe Høibo og Morten Henrik Lerpold


Konferansebidrag i Nettverkskonferansen -Kunst og håndverk 2019, arrangert på Universitetet i Sørøst-Norge, campus Notodden.

I dagens digitaliserte samfunn skjer det en betydelig endring i læringens materielle forutsetninger, fra konkrete og analoge læringsmiljø til mer digitale og virtuelle. I de nordiske utdanningssystem har man vært tidlig ute med å integrere det digitale i undervisningen, gjennom blant annet å innføre iPader og tilsvarende læringsteknologi i skolen. Selv om Norden ligger i front med den digitale satsingen, viser EUs rapport om utdanning og opplæring i Europa 2020 at vi vet for lite om hvordan endringen i læringsressursene påvirker læring (EACEA European Commission, 2013). Ny kunnskap om læring og materialitet er nødvendig for å forstå konsekvensene av, og utvikle mulighetene i forandringen.

Parallelt med en massiv og skjermbasert digital satsing i skolen, har det vokst fram en bevegelse kalt the Maker movement. På få år har makerbevegelsen blitt stor og etablert seg i folkeveksteder, bibliotek og tomme lokaler verden over. Viktig for disse felleskapene er møte mellom ulike fag og kompetanser, kontakt og erfaring med materiale og materialforståelse og å kombinere det analoge handverket og teknologien med det digitale. Det er en ny type fellesskap der kunst og skapende praksis har en selvsagt plass og der prosess, medvirkning og deling er like viktig som produkt. Makerbevegelsen har for øvrig klare likhetstrekk med the Arts and Crafts Movement som oppstod på slutten av 1800-tallet, i kjølvannet av den industrielle revolusjonen. Godt inne i det som blir omtalt som en digital revolusjon ser en i makerbevegelsen det samme fokuset og omsorgen for utførelsen av produktet som Arts and Crafts. De er ikke polariserte og reaksjonære protester til den industrielle eller digitale utviklingen av samfunnet. Isteden vil Makerbevegelsen være en aktiv medspiller og stemme når premissene for den digitale utviklingen skal drøftes og legges.

Prosjekter har som mål å undersøke aspekter ved digitaliseringens konsekvenser for kunnskap. Forankret i forskningstradisjonene fra Arts and Craft-, Maker movement, Richard Sennett og Paul Virilio vil vi utforske mulighetene for å bygge bro (integrere) barnets kroppslige erfaring, det analoge og digitale.

Prosjektet er et bidrag til grunnforskning innenfor forskergruppen Embodied Making and Learning (EMAL) deltagende skapende praksis, og vil utrede og bygge teoretisk fundament for videre forskning på feltet.

Nøkkelord: Digitalisering, dannelse, kroppslig erkjennelse, håndverk, delingskultur
Spørsmål til diskusjon: På hvilken måte skal det digitale bli en del av kunst og håndverksfaget?