Faglærer i kunst, design og håndverk – "et lite vesen"

Førsteårs faglærerstudentene i kunst, design og håndverk, ved Høgskolen i Sør-øst Norge, Notodden har i den siste perioden jobbet med en oppgave i søm. Perioden har blitt delt i to deler.
Denne teksten viser oppgave en. Oppgaven gikk hovedsakelig ut på å bli kjent med symaskinen og ulike stoffkvaliteter. De kunne selv velge hvilket materiale som var hensiktsmessig knyttet til funksjonen til den gjenstanden som de skulle lage. De begynte oppgaven med ulike utprøvinger og teknikker, både for hånd og på maskin, som de senere skulle bruke for å lage et lite ”Vesen” som skulle fylles med vatt.
https://www.usn.no/studier/finn-studier/larer-lektor-og-pedagogikk/faglarerutdanning-i-design-kunst-og-handverk/
SAMSUNG CSCSAMSUNG CSCSAMSUNG CSCSAMSUNG CSCSAMSUNG CSCSAMSUNG CSCSAMSUNG CSCSAMSUNG CSCSAMSUNG CSCSAMSUNG CSCSAMSUNG CSCSAMSUNG CSCSAMSUNG CSCSAMSUNG CSC

KunstLab 2017 – "Biosphere"

Igjennom flere forskjellige faser jobbet Visuelle kunstfag og design, ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Notodden med den naturfaglige definisjonen av” biosphere”.  I denne prosessen ble betydningen av” biosphere” tolket og abstrahert.
Prosjektet startet med at studentene undersøkte organisk material blant annet igjennom mikroskop. Prosessen ble dokumentert og ble ført inn i en egen prosessbok. Hver student laget sitt eget iscenesatte terrarium, det vil si selvregulerende økosystem. Disse ble studert igjennom hele prosjektet og utviklingen ble dokumenter ned ved hjelp av foto, tegninger, collage og refleksjoner.
Underveis jobbet studentene med de auditive omgivelsene. Der det var fokus på lyd som materiale og å utforsket de materielle kvalitetene til lydene. Lydene ble samlet inn og brukt til å skape en” soundshpere” – en isenesatt lyd-sfære. Et av utgangspunktene for denne fasen var forståelsen av planters prosess.  En prosess som kan ses på som bevegelse og hvordan lyd skapes av bevegelse.
“ Min biosfære” er Visuelle kunstfag og designs studentenes kunstneriske tolking og den kreative utfordringen i prosjektet. Studentene så etter sammenhengninger mellom definisjoner og potensialer for et kunstutrykk i det de hadde gjort og tenkt. Hva er din biosfære? Er et av flere spørsmålet studentene stilte seg selv. Bildene som ligger under er hovedsakelig det kunstneriske utrykket studenten kom fram til, men også fra prosessen underveis og studentenes terrarium.
https://www.usn.no/studier/finn-studier/kunst-design-og-musikk/bachelor-i-visuelle-kunstfag-og-design/
DSC_1509DSC_1510DSC_1512DSC_1513DSC_1517DSC_1518DSC_1521DSC_1532DSC_1516DSC_1536DSC_1538DSC_1540DSC_1541DSC_1543DSC_1546DSC_1552DSC_1537DSC_1522DSC_1523DSC_1526DSC_1527DSC_1529

Småbarn og estetiske prosesser – gjøre og utforske. Av: Tone Cronblad Krosshus og Heidi Østland Vala

Småbarn og estetiske prosesser – gjøre og utforske
Konferansebidrag på rammeplankonferanse om Kunst, Kultur og Kreativitet på Union scene i Drammen 15.11.2017
 
Tone Cronblad Krosshus
Tone.c.krosshus@usn.no
Institutt for estetiske fag
 
Heidi Østland Vala
heidi.o.vala@usn.no
Institutt for pedagogikk
 
Konferansebidraget tok sikte på å løfte frem noen tanker og erfaringer som er gjort i etableringen av den tverrfaglige fordypningen Småbarn og estetikk på barnehagelærerutdanningen. Gjennom å sammenstille kunnskap om små barn og estetiske prosesser, har det vært et mål for fordypningen å løfte frem et utvidet estetikkbegrep og synliggjøre hvordan gode pedagogiske valg for de minste barna eksisterer sammen med gode estiske valg. Presentasjonen vektla at arbeid med estetiske prosesser med de yngste ikke er noe som skal gjøres i tillegg til det pedagogisk arbeidet, men at det nettopp er i de estetiske prosessene at barnehagens verdigrunnlag har store potensialer for å kunne bli formidlet, praktiseres og oppleves.
Estetikkbegrepet forstås både som en sanselig erkjennelse som kan skapes i hele det pedagogiske arbeidet på en småbarnsavdeling og som arbeid med form innenfor de estetiske fagområdene. Estetisk erkjennelse er en vesentlig del av, og en kvalitet ved, det estetiske arbeidet som må tydeliggjøres. Arbeid med de estetiske fagene med de yngste barna fører ikke nødvendigvis til en estetisk erkjennelse. Det er en kvalitet som vi arbeider med å skape i de estiske møtene.
Forskningsprosjektet Blikk for barn ble avsluttet i oktober. Forskningsprosjektets hovedmål var å undersøke kvalitet i barnehagen for de yngste barna. Et av prosjektets funn var at det blant annet blir satset for lite på de estetiske fagene, spesielt for de yngste. Det ble også nevnt i innledende prosjekter at mange som jobber i barnehagen synes de estetiske fagene er veldig viktige, men at det er det området som det jobbes minst med.
Dette er interessante funn i arbeidet med en fordypning som omhandler småbarn og estetikk. Et viktig aspekt ved fordypningen er derfor blitt å lære studentene å skape estetiske møter for og med små barn. Vår antagelse er at det arbeides lite med de estetiske fagene, fordi det er vanskelig å vite hva man skal gjøre med de yngste barna. Vi har derfor utviklet nye grunnelementer som er særlig relevante i arbeid med de yngste. Disse elementene er rom, objekt og kropp. Gjennom å hente inspirasjon fra hvordan kunstnere anvender disse elementene i kunstprosjekter for de yngste og i performancer, og se de i sammenheng med hvordan de yngste barna naturlig bruker disse elementene, ønsker vi å utvikle et metodikk for hvordan disse elementene kan anvendes for å skape estetiske møter i barnehagen. Grunnelementene eksisterer i relasjon til hverandre i de estetiske møtene. Det er gjennom å sammenstille elementene til et forløp der man skaper spenning, overraskelser, gjentagelser, kontraster og humor at de estetiske møtene får sitt uttrykk. De estetiske møtene kan skapes som spontane og som planlagte møter.
Vi gjør oppmerksom på at konferansebidraget er utviklet av Heidi Østland Vala fra pedagogikk og Tone Cronblad Krosshus fra drama og at det er derfor disse perspektivene som ble løftet frem. Lyd nevnes ikke i konferansebidraget, men det er et viktig element i fordypningen. Fordypningen består av 10 studiepoeng musikk, 10 studiepoeng drama og 10 studiepoeng pedagogikk.
 
Link til konferansen:
http://www.kunstkultursenteret.no/wips/471242374/
 
 

FORSKNINGSPROSJEKT – ARTIKKEL – BOKLANSERING OG KONFERANSE. Av: Ingvild M. Birkeland, Tone Cronblad Krosshus og Anne Lise Nordbø

FORSKNINGSPROSJEKT – ARTIKKEL – BOKLANSERING OG KONFERANSE, JUNI 2017
I perioden 2015 -2017 deltok tre av dramaseksjonens høgskolelektorer, Ingvild M. Birkeland, Tone Cronblad Krosshus (HSN/Notodden) og Anne Lise Nordbø, (HSN/ Bakkenteigen) i det nasjonale forskningsprosjektet Drama-Teater-Demokrati. Registret i CRIStin med Id: 444762.
 
Prosjektet ble avsluttet med utgivelsen av to antologier:
Drama, teater og demokrati – Antologi I – I barnehage, skole, museum og høyere utdanning.
Drama, teater og demokrati – Antologi II – I kultur og samfunn.
Begge redigert av Aud Berggraf Sæbø, Stig A. Eriksson og Tor-Helge Allern
utgitt vår 2017 på Fagbokforlaget.
 
 
Foto: hentet fra Fagbokforlagets hjemmesider
Boklanseringen foregikk på konferansen Demokrati på spill som ble holdt på litteraturhuset 12.-13. juni 2017.
Alle tre representantene fra dramaseksjonen USN er representert med fagfellevurderte artikler i Antologi I.
Ingvild M. Birkeland og Tone Cronblad Krosshus:
«Stedsspesifikk dramapedagogikk og demokratisk danning».
Anne Lise Nordbø:
«Sceniske lekerom med små barn. Sanselig språk, affekt og ideen om å bli demokratisk».
 
 

A glance at a mirror suddenly revealed the animal I missed for so long:  How can interspecies, nomadic inquiry open our eyes for who we are? Av Biljana C. Fredriksen

Biljana C. Fredriksen
Biljana.C.Fredriksen@usn.no 
Presents:
A glance at a mirror suddenly revealed the animal I missed for so long:  How can interspecies, nomadic inquiry open our eyes for who we are?
Keynotes: Interspecies pedagogy, Experiential learning, Ecological sustainability, More-than-human, Evolutionary aesthetics
The paper presents an interdisciplinary study inspired by post-anthropocentric turn, and challenges established understandings of what it means to be human. It is grounded in the idea that ecological sustainability of our planet depends on human’s ability to decrease the power over other species.
New insights about complex entanglements of nature and culture emerged from intersections between my research on young children’s (age 2-5) experiential learning, and engagement with my emotionally disturbed horse. The two contexts facilitated conditions for my own experiential learning, where the processes of teaching, learning and (re-)searching for meaning mutually influenced one another. Respectful long-term relationship between the horse and myself uncovered biological capacities necessary for both her and my own survival. The specific form of interdisciplinary, nomadic inquiry, where didactics of Art & Craft education and evolutionary aesthetics met studies of animal behavior – where pedagogical skills met care, respect and empathy – provided a space where lost puzzle pieces could be re-united in a broader picture. The new picture being outlined was not, however, a pleasant site. The paper rises philosophical questions about number of dualisms that have evolved over time from human misuse of power over other species and natural environments.
With examples from the case of interspecies pedagogy, the paper makes visible how learning through holistic experiences always is present in more-than-humans, but through established dualisms and power divisions in traditional schooling, gradually gets suppressed and ignored. With references to ecological philosophy of Norwegian philosopher Arne Næss and recent influence of post-humanism, the paper suggests that more-than-humans might have a chance to live in ecologically sustainable ways, only if the power of the human agency could be redistributed and shared with other species. Respectful encounters with animals can become an arena where future generations can develop true understanding and appreciation of life beyond divisions into species.
This paper can provide understanding of how qualitative, interdisciplinary approach can led to discovery of overreaching and fundamentally important issues. When we manage to look beyond traditional divisions in academic disciplines that have existed only for few decades or centuries, we might be able to notice what has been and what might be possible in the perspective of millennia.
 
European Congress of Qualitative Inquiry
https://kuleuvencongres.be/ECQI2018/theme
Leuven, Belgium, 6.-9. February 2018

Sans for livet! – Estetisk praksis som livsgrunnleggende. Av Biljana C. Fredriksen

Biljana C. Fredriksen
Biljana.C.Fredriksen@usn.no
Abstrakt  
Sans for livet! – Estetisk praksis som livsgrunnleggende
I dagens internasjonale utdanningstrender blir de estetiske fagene sjeldent prioritert på første plass i skolesammenheng. Det er forvirrende for barn og unge at fagene de opplever som mest meningsfulle (de praktiske og estetiske) fremstår som minst viktige i skolen. Hva er det som gjør at sang og musikk, dramatisering og rollelek, bygging og maling oppleves som meningsfulle, engasjerende og viktige for oss som driver med slike aktiviteter? Foredraget «Sans for livet!» avdekker hvordan aktiv bruk av sanser, oppmerksomhet og skapende aktiviteter er grunnleggende i et evolusjonært perspektiv, hinsides de få hundre årene skolen har eksistert. Sanser, følelsesmessig engasjement og andre sider av oss som er i spill unders estetisk praksis er biologisk innkodet i våre gener – de er nødvendige for å kunne leve i samklang med den dynamiske omverden. Estetiske aktiviteter muliggjør allsidig og dyp læring. Det er ikke så rart at vi opplever dem som viktige! I et bærekraftig perspektiv er det å utvikle sanseevner nødvendig for å tune seg inn på omverden og improvisere i takt med fremvoksende utfordringer med omsorg og ansvar.
Om Biljana C. Fredriksen
Biljana C. Fredriksen er førsteamanuensis i kunst og håndverk med et bredt faglig interesse for estetiske fagområder og syn på læring som motstår skolens inndeling fag. Hun har undervist på lærerutdanningene siden 1998 og gjennomført en rekke empiriske forskningsprosjekter med barn. Hennes forskning er praksisrettet og fokuserer på læring gjennom erfaringer – både barn og unges erfaringsbasertlæring, og læring/kunnskapsutvikling som finner sted gjennom forskningspraksis.
Oppdatert på internasjonale trender som viser en økende interesse for «community art» og forankret i et bredt internasjonalt nettverk, har Fredriksen publisert en rekke artikler og bokkapitler på engelsk. På norsk har hun publisert boken «Begripe med kroppen: Barns erfaringer som grunnlag for all læring» som bygger på hennes doktorgradsavhandling: «Negotiating Grasp». Hennes nyeste forskningsinteresser fokuserer på evolusjonær betydning av sanser, følelser og sosialt samspill anses for å være nøkkelen til dyp læring og økologisk bærekraft.
 
Konferanse Cutting Edge
http://www.kulturskoleradet.no/nyheter/2017/oktober/forskningskonferanse-med-strommet-debatt
18. Oktober 2018 09.30 – 10-30

“Danning og bærekraftig utvikling: Hvordan kan kunst, kultur og kreativitet bidra til det?" Av Biljana C. Fredriksen

Biljana C. Fredriksen
Biljana.C.Fredriksen@usn.no
“Danning og bærekraftig utvikling: Hvordan kan kunst, kultur og kreativitet bidra til det?»
Biljana C. Fredriksen har undervist på barnehagelærerutdanninger ved Høgskolen i Sørøst Norge i snart 20 år. Siden 2005 har hun gjennomført en rekke prosjekter i barnehagen, inkludert doktorgradsprosjektet hvor hun studerte barns læring gjennom lek med materialer. Med faglig forankring i kunst, kultur og kreativitet, og et helhetlig læringssyn, har Fredriksen stadig utvidet sine forskningsinteresser mot andre fagområder og overordnede perspektiver.
Foredraget “Danning og bærekraftig utvikling: Hvordan kan kunst, kultur og kreativitet bidra til det?» søker etter å synliggjøre hvordan danning, kreativitet og læring, kultur og natur henger tett sammen. I lys av Rammeplanens gamle og nye forventninger om danning og bærekraftig utvikling i barnehagen, synliggjør Fredriksen hvordan temaer og arbeidsformer i fagområdet «Kunst, kultur og kreativitet» er grunnleggende for at kommende generasjoner skal forberede seg til økologiske utfordringer verden står overfor. Foredraget argumenterer for at en estetisk, emosjonell og sanselig tilnærming til omgivelser er nøkkelen til utvikling av holdninger og verdier nødvendig for mer bærekraftig samfunn.
 
RAMMEPLANKONFERANSE OM KUNST, KULTUR OG KREATIVITET
15. november 2017, Drammen
Link til konferanse: http://kunstkultursenteret.no/rammeplankonferanse

Early Childhood, the Senses and Ecological Sustainability: The Senses and Emotions as Essential for Survival. Av Biljana C. Fredriksen

University of Illinois, Urbana-Champaign, Education building
October 3rd from 2:00 – 3:30, room 192
Associate Professor Biljana C. Fredriksen
University College of Southeast Norway
Faculty of Humanities, Sports and Education
Department of Visual and Performing Arts Education
 
Early Childhood, the Senses and Ecological Sustainability: The Senses and Emotions as Essential for Survival
 
Abstract:
In an evolutionary perspective, exquisite senses, emotional sensibilities and ability to identify emotions in others are essential for survival of the species. Ongoing attention and attunement to immediate surroundings are necessary in order to make appropriate choices of action. That is how we, more-than-humans, make sense of our world contextually through our individual senses, and yet collectively. Our personal understanding is intertwined with our cultural understanding, as much as our human nature is rooted in genetic structures we share with other animals.
Senses and emotions are essential capacities for learning, beyond school’s division in subjects, beyond schooling. Early childhood education has a specific role in nourishing young peoples embodied capacities so that they can remain sensitive, engaged and caring for local and global environments thorough their lives. Making sense of the world through experiences comes before learning through verbal language, but is often assumed as insignificant, ineffective or not valuable when compared to theoretical knowledge.
This lecture shows examples from a case of inter-species ethnography and makes visible how learning through holistic experiences always is present in more-than-humans, but through established dualisms and power divisions in traditional schooling, gradually gets suppressed and ignored. With references to ecological philosophy of Norwegian philosopher Arne Næss and recent influence of post-humanism, this lecture provides arguments that can justify essential importance of the experiential and aesthetic dimensions in education in an interdisciplinary perspective.
 
Biljana C. Fredriksen, Ph.D. is Associate Professor at University College of Southeast Norway where she has been teaching Art & Craft at teacher education programs for the last 20 years.  She has conducted number of studies concerning young children’s and teacher students’ experiential learning through creative work with three-dimensional materials. Her latest projects deals with eco-creativity, evolutionary aesthetics, interspecies pedagogy and ecological responsibility developed through explorations of natural materials.
Biljana C. Fredriksen
Biljana.C.Fredriksen@usn.no
Link til universitetet:
http://illinois.edu/about/index.html

Å kjenne seg i slekt med jorden av Jostein Sandven

Konferansebidrag i forskningskonferansen «Tyst kunnande eller bara tystnad?» som ble holdt i Umeå universitet 31/10–2/11, 2017.
Å kjenne seg i slekt med jorden
Drivkrefter som fremmer idealet om det gode liv i Norden
Jostein Sandven
jostein.sandven@usn.no
Institutt for estetiske fag
Liggende på et varmt svaberg på en klippe ut mot Irskesjøen kjenner jeg varmen fra solen, duften fra
blomstene, sjøfuglenes leven og drønnet fra bølgene som rytmisk buldrer under meg. Dette er et
godt sted for å la de siste dagers inntrykk fra den lille øya Iona og det liv som her har funnet sted få
lov til å invadere mine tanker. Her ankom den keltiske munken, Columba fra Irland, i en liten skinnbåt
sammen med sin lille venneflokk en gang på femhundretallet. Sammen grunnla de et kommunitet
som fikk betydning for hvordan mennesker i Scotland og sannsynligvis øyene og landene rundt
Nordsjøen kom til å oppleve hva det ville si å leve det gode liv, skape gode relasjoner, ta riktige valg,
utøve et håndverk og bli et dannet menneske. Columba var i en anti-gnostisk tradisjon som vektla det
å finne veien tilbake til det sanne menneskelige slik de første kristne anført av biskop Irenæus la til
rette for. Selv om samfunnet og menneskets leveforhold har endret seg drastisk i vår tid, virker det
som om mennesket er det samme som det alltid har vært i sin søken etter idealet om det gode liv.
Refleksjonen ovenfor har ført til følgende spørsmål:
Hvordan har fortellinger fra andre kulturer bidratt med å skape sammenhenger i hva mennesker som
bor i Norden oppfatter som idealet om det gode liv?
For å svare på spørsmålet settes søkelyset på drivkrefter som fremmer dette livet. Krefter som
renner ut både fra etnografiske og naturfilosofiske årer er nødvendig for å forene ånd og hånd.
Artikkelen belyser og diskuterer menneskets evne til å kjenne seg i slekt med jorden ved at naturen
og menneskets virke utgjør en helhet og et skjebnefellesskap. Det vises til hvordan mennesker i
Norden over tid har forholdt seg til sine omgivelser og hvordan møter med fremmede kulturer har
påvirket livskvalitet, levestander og menneskets forholdet til naturen. Idealet om det gode liv blir her
definert som en prosess. Tid er en avgjørende faktor fordi veien fra en tanke blir tenkt, til å
virkeliggjøre denne ofte er krevende. En menneskelig visjon som ønskes å bli realisert er en
investering i framtiden og et forsøk på å prøve å få kontroll på denne gjennom handling og
konkretisering. Vår materielle formkultur kan fortelle om hvordan våre forfedre tenkte, samtidig som
vi må betrakte dens opphav som et samspill mellom mennesker som levde i sin tid i relasjoner til
mennesker og kulturer rundt seg. Et menneske lever aldri i et tomrom og visjonen om idealet om det
gode liv skjer i samvirke med andre mennesker.
Artikkelen viser at kulturelle innovasjoner i de nordiske landene har oppstått ved migrasjon, ytre
press og gjennom den tilgang menneskene har hatt til naturressurser. Det er slik vi har blitt til og det
er slik vi ønsker å møte framtiden. Nye inntrykk og uttrykk fra mennesker fra andre kulturer har
bidratt med ny kunnskap, nye ferdigheter og nye holdninger.
Samtidig pekes det på et økosofisk handlingsvalg som styrker muligheten for at mennesket kan
komme i kontakt med et levd liv; hvor kropp, følelser og fornuft tilsammen utgjør en vedvarende
danningsprosess som grunnlag for å løse nåtiden og framtidens utfordringer.

Link til konferansen: