Å kjenne seg i slekt med jorden

Natursløyd og økosofi i fremtidens tverrfaglige skole
Av: Jostein Sandven

Abstract: Natursløyd blir i denne artikkelen definert inn i skolefaget kunst og håndverk/sløyd. Verdier og holdninger hentes fra et litteraturstudium hvor begrepet økosofi blir belyst ut fra filosofen Arne Næss sine tolkninger. Pave Frans har blitt hørt i arbeidet som førte fram til Parisavtalen i 2015 både fordi han er en verdensleder og fordi han i denne artikkelen er en representant for den kristne skapelsesfilosofien. Overordnede planer for norsk og finsk skole fokuserer på forholdet mellom mennesker og natur. To land som i sine styringsdokumenter gir fremtidens skole mandat til å legge til rette for at elever skal bli aktører i klimadebatten. Verdier som ansvarlighet og omsorg knyttet til naturens tåleevne blir fremhevet. Dette for at samtaler og refleksjon på sikt kan føre til endring av levestandard og livsstil. I denne artikkelen blir læringsstrategier, fagdidaktiske modeller og tverrfaglig virksomhet sett i lys av praktiske eksempler fra natursløydundervisning. Resultatet ender opp i en fagdidaktisk relasjonsmodell til bruk for natursløyden og for tverrfaglig undervisning.

Nøkkelord: Natursløyd, kunst og håndverk/sløyd, økosofi, skapelsesfilosofi, etikk, bærekraftig utvikling, tverrfaglighet.

Du finner hele artikkelen her:
https://journals.hioa.no/index.php/techneA/article/view/2642

Jostein Sandven er universitetslektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Ph.D student ved Åbo Akademi, Vasa. Han har undervist i fagdidaktikk i Design, kunst og håndverk for faglærerstudenter og masterstudenter. Å gi form til installasjoner i naturen som arenahar vært et tilbakevendende tema i 25 år. Utvikling av styringsdokumenter for fagområdet, interesse for bærekraft og internasjonalt arbeid har vært viktige drivkrefter i undervisningen

Bilder fra masterutstilling 2019

Tekst: Morteza Amari Foto: Marek Podowski
Her viser vi bilder fra masterutstillingen 2019 ved Ovnshus A, Hydroparken, Notodden.

Anna E. Bortheim

Tittel: Oppdaging i urskogen – Undersøking gjennom eige skapande arbeid
Problemstilling: – Korleis kan fotomateriale frå Urskogen vere grunnlag for undring og utforsking i eit kreativt arbeid? – Kva sider av kunst og handverk kan forberede elevane på ei framtid i stadig endring?


Bente E.A. Ranum

Tittel: En reise i ullens verden – En studie av eget og barns møter med ull
Problemstilling: På hvilke måter kan egen utforsking av ull danne grunnlag for studier av de yngste barnehagebarnas møter med ull, og hvordan påvirker dette videre skapende prosesser i materialet?


Ditte Dalvang

Tittel: Det ukjente som livsmestring – Mitt møte med det gåtefulle gjennom multimodalt skapende arbeid
Problemstilling: På hvilke måter kan multimodalt estetisk skapende arbeid med temaet det gåtefulle, bidra til livsmestring?


Elin I.G. Garvin

Tittel: Mellom barken og veden – Materialets stemme, formens uttrykk
Problemstilling: – Hvordan påvirker materialets stemme formens uttrykk? – En studie av lindebastens potensiale, som materiale i skapende arbeid.


Hege S.K Evensen

Tittel: Individ og rom
Problemstilling: Affekt og bilde, formalestetiske undersøkelser av spenningsfeltet mellom det stille og det bevegelige i bildeskapende arbeid med tema individ og rom


Kari Kindberg

Tittel: Tid for materialitet – En undersøkelse av sammenhengen mellom materialitet og tidsbevissthet
Problemstilling: Hvilke sammenhenger finner jeg mellom materialitet og tidsbevissthet, gjennom å sammenstille byster i leire og komponenter fra datateknologi?


Magne Myhren

Tittel: FortyFridayAfternoons.com – Performative handlinger som estetiske lareprosesser – iscenesatt gjennom sosiale medier
Problemstilling: Hva skjer når et plein air prosjekt rutinemessig iscenesettes online?


Marie Skreden

Tittel: Erfaringsbasert formforståelse – Undersøkelser av noen grunnleggende formperspektiver i møtet med materialer
Problemstilling: Hvordan kan erfaringsbasert læring med former i henholdsvis et additivt og subtraktivt materiale bidra til utvikling av formforståelse


Marit Bue

Tittel: Designe, skape og lage – En studie av makerspace –verksteder
Problemstilling: Hva kjennetegner praksisfellesskapene i tre utvalgte makerspace-verksteder?
Hvilke erfaringer av laging og læring er gjort av forsker gjennom deltakelse i de tre makerspace-verkstedene?


Marit Storvik

Tittel: Elevutstillinger i ungdomsskolen – hvorfor, utfordringer og hvordan
Problemstilling: – Hvorfor arbeide med elevutstillinger i kunst og håndverk i ungdomsskolen? – Hvordan kan man arbeide med elevutstillinger i ungdomsskolen og hvilke utfordringer kan de by på?


Marit Sæter Lediard

Tittel: Skaparglede – Ei undersøking i eit undervisningsopplegg i saum
Problemstilling: Korleis kan eit prosjekt i saum, med berekraft som ein rammefaktor, for elevar i grunnskulen, 1.-7. trinn, resultere i skaparglede?


Marita Sørbø

Tittel: Det dreier seg om tre – En didaktisk undersøkelse av dybdelæring i praktisk skapende arbeid
Problemstilling: Hvordan kan dybdelæring utfolde seg i praktisk skapende arbeid i design, kunst og håndverk?


Mette H. Swensen

Tittel: De Gåtefulle – Om dukker, lek og overganger
Problemstilling: Hva kjennetegner dukker og hvordan kan disse kjennetegnene invitere til lek?


Miriam Strandberg

Tittel: En flerbruksvennlig arbeidsstasjon – Idéutvikling av arbeidsbord til fremtidens skole.
Problemstilling: Hvordan utvikle en flerbruksvennlig arbeidsstasjon der ungdomskolelever har mulighet til å utforske i verktøy og materialer?


Mona C Dahl

Tittel: Søsterøyenes mange ansikter – Didaktiske perspektiv på et skulpturelt uttrykk med inspirasjon fra gestalter og stedspesifikk geologi
Problemstilling: – Hvordan kan jeg utvikle mitt skulpturelle uttrykk i leire inspirert av portrettlignende former som framtrer i rombeporfyrkonglomerat? – Hvordan kan teksturer og naturelementer fra stedspesifikk geologi (Søsterøyene) prege arbeidene? – Kan en slik prosess være et didaktisk utgangspunkt for dybdelæring i grunnskolen?


Morten Lykke

Tittel: Områdespecifik perception og personligt udtryk
Problemsilling: Hvordan manifesterer stedet, defineret som et specifikt naturområde, sig i mit æstetiskkunstneriske udtryk?


Ragnhild K.V. Furulund

Tittel: Det tilslørte portrettet – En studie av spenningsfeltet mellom det tilslørte og det utilslørte portrettet
Problemstilling: – Hvordan utvikle eget skapende uttrykk gjennom arbeid med portrettfotografi i spenningsfeltet mellom det tilslørte og utilslørte? – Hvilke innsikter, kunnskaper og ferdigheter opparbeides gjennom arbeid med portrett og den skapende prosessen med fotografi? – Hvilke didaktiske innsikter kan arbeid med portrettfotografi i spenningsfeltet mellom det tilslørte og utilslørte gi?


Link til studiet:
https://www.usn.no/studier/finn-studier/kunst-design-og-musikk/master-i-design-kunst-og-handverk/

18 masterstudenter med avgangsutstilling i Ovnshus A

Utstilling var i Ovenshus A i Hydroparken
Industribygget er en nå del av verdensarven Rjukan-Notodden

Masterkandidat Morten Lykke er fra Danmark og kanskje tenker du som meg, fine kurvede bølger og vide flater når du hører ordet ‘danmark’.
Òg fenomenet bølge og flate skulle vise seg å være et av de bærende element i Mortens kunstneriske uttrykk.
Morten arbeider til daglig som lærer ved Professionshøjskolen UCN i Hjørring og som aktiv kunstner. I tillegg til å bli en bedre lærer, var målet hans med masteren i design, kunst og håndverk: å kvalifisere seg for sitt eget kunstneriske arbeid.

Fenomenologisk og hermeneutisk metode

Morten Lykke vil i sin masteroppgave undersøke hvordan hans levde liv kommer til uttrykk i hans skapende arbeid. Gjennom arbeidet med masteroppgava har Morten funnet en didaktisk metode der han kopler fenomenologi og hermeneutisk metode (database). Morten registrerte sine observasjoner i tre hovedgrupper: tekst, foto og formalt arbeide og la dem inn i en database som han senere kunne bruke for analyse. 

– Gjennom å analysere hva jeg intuitivt stoppet opp ved og fotograferte, og hva jeg sanset ved og nedskrev i tekstmateriale, når jeg var ute på mine observasjonsturer, og som jeg siden lastet inn i en database kan jeg senere trekke ut og analysere min intuisjon. 

Sideløpene med sansningene på stranden tok jeg med til mitt verksted, der jeg kunne – intuitiv – transformere mitt arbeid i form, i akryl.

En ny didaktisk metode er blitt til

– I analysen av datamaterialet (foto, tekst og formalt skapende arbeide) slo det meg at bølge og flate i forskjellige innbyrdes forhold, var det jeg hadde persipert/sanset flest ganger. Det fordrer at det vitenskapelige arbeidet etterprøves, òg det kan etterprøves ut fra metoden jeg har beskrevet i oppgaven, forklarer Morten.

– Men der jeg ser bølger og flater, vil andre se forholdet mellom himmel og klit, andre vil ha fokus på horisonten og speilinger i vannet og atter andre vil se på alle steinene som orienterer seg i forhold til hverandre. Essensen er at det er de enkelte øyne som ser og opplever, og på bakgrunn av dette viser det enkelte menneske seg for seg sjøl og for kulturen i sitt formale uttrykk, sier Morten og håper du som betrakter også vil reflektere over ditt levde liv, når du ser på den runde Gople.

Morten Lykkes levde liv og hans Gople.

___________________________________________________________________________

18 masterstudenter

Åsta Rimstad, førsteamanuensis og er koordinator for master i design, kunst og håndverk ved institutt for estetiske fag på Campus Notodden. Hun forteller at det aldri har vært så mange masteroppgaver som i år og at nivået på masteroppgavene er høyt og jeg er veldig godt fornøyd med studentenes offentlige presentasjoner. De har fått 20 minutter hver der de skal presentere sine masterprosjekt og utstilling.  

Åsta Rimstad var veldig godt fornøyd med både masteroppgavene og presentasjonene.

Ovnshus A og verdensarv

Anne Solberg, førsteamanuensis ved institutt for estetiske fag, forteller at lokalet ble valgt fordi skolen har et ønske om å nå ut til Notoddens befolkning.

– Det føler jeg vi har lykkes godt med, sier Solberg og legger til:
– Ovnshus A er et bygg som i sin arkitektur gir utstillingen et løft, i tillegg har slike industribygg en egenverdi som innbyr til refleksjon. Dessuten er Ovnshus A en del av verdensarven Rjukan-Notodden. Dette er den første ‘fabrikken’ som Hydro bygde for å produsere kunstgjødsel for kommersielt salg.

– Jeg mener studenten har godt av å få litt innføring i den historia også, legger Solberg til.

___________________________________________________________________________

Dybdelæring

Marita Sørbø ville utforske ‘dybdelæring’ i lys av den fornya læreplanen. For å få til det fant hun ut at hun måtte velge noe hun ikke kunne noe om. Det ble tredreiing.

– Jeg kan ikke noen ting om tredreing, sa Marita Sørbø, derfor valgte jeg meg det for å forstå dybdelæring.

– Når jeg tok fatt på et arbeid som innebar å måtte tilegne seg et håndverk jeg ikke hadde vært bort i, tenkte jeg at jeg først da kommer nær den virkelighet som elevene opplever når de skal gjøre noe for første gang. I prosessen med å lære meg et nytt håndverket tilegna jeg meg også kompetanse i det å lære, akkurat slik den nye læreplanen legger opp til.

___________________________________________________________________________

I dialog med materiale

Elin Gilde Garvin tok i sin oppgave utgangspunkt i å komme i dialog med materialet.

– Istedenfor å formidle gjennom tradisjonen har jeg mer opptatt av å materiale har å formidle meg, i mitt arbeid, sier Elin.

Elin arbeider til daglig i Norsk Husflidslag og kan dette med håndverk. I denne oppgava har Elin søkt å være både intuitiv og improviserende. Hun bruker bast fra lind.

– For å få til det uttrykket jeg ønsket måtte jeg være lydhør på hva materialet tilbød, forklarer Elin og viser en stor kurv flettet av bast der hun har basten danne krans på toppen.

– Det naturlige spennet i basten var avgjørende for hvor stor kransen kunne være. Kuttet jeg den for kort, sto den for mye opp. Kutten jeg den for lang, datt den ned.

Elin Gilde Garvin mener en må være lydhør for hva materiale sier.

Det var denne dialogen jeg søkte i mitt arbeid òg jeg knytta teorien opp til musikk, som jo krever at en er lydhør, sier Elin.