Konferansebidrag i forskningskonferansen «Tyst kunnande eller bara tystnad?» som ble holdt i Umeå universitet 31/10–2/11, 2017.
Å kjenne seg i slekt med jorden
Drivkrefter som fremmer idealet om det gode liv i Norden
Jostein Sandven
jostein.sandven@usn.no
Institutt for estetiske fag
Liggende på et varmt svaberg på en klippe ut mot Irskesjøen kjenner jeg varmen fra solen, duften fra
blomstene, sjøfuglenes leven og drønnet fra bølgene som rytmisk buldrer under meg. Dette er et
godt sted for å la de siste dagers inntrykk fra den lille øya Iona og det liv som her har funnet sted få
lov til å invadere mine tanker. Her ankom den keltiske munken, Columba fra Irland, i en liten skinnbåt
sammen med sin lille venneflokk en gang på femhundretallet. Sammen grunnla de et kommunitet
som fikk betydning for hvordan mennesker i Scotland og sannsynligvis øyene og landene rundt
Nordsjøen kom til å oppleve hva det ville si å leve det gode liv, skape gode relasjoner, ta riktige valg,
utøve et håndverk og bli et dannet menneske. Columba var i en anti-gnostisk tradisjon som vektla det
å finne veien tilbake til det sanne menneskelige slik de første kristne anført av biskop Irenæus la til
rette for. Selv om samfunnet og menneskets leveforhold har endret seg drastisk i vår tid, virker det
som om mennesket er det samme som det alltid har vært i sin søken etter idealet om det gode liv.
Refleksjonen ovenfor har ført til følgende spørsmål:
Hvordan har fortellinger fra andre kulturer bidratt med å skape sammenhenger i hva mennesker som
bor i Norden oppfatter som idealet om det gode liv?
For å svare på spørsmålet settes søkelyset på drivkrefter som fremmer dette livet. Krefter som
renner ut både fra etnografiske og naturfilosofiske årer er nødvendig for å forene ånd og hånd.
Artikkelen belyser og diskuterer menneskets evne til å kjenne seg i slekt med jorden ved at naturen
og menneskets virke utgjør en helhet og et skjebnefellesskap. Det vises til hvordan mennesker i
Norden over tid har forholdt seg til sine omgivelser og hvordan møter med fremmede kulturer har
påvirket livskvalitet, levestander og menneskets forholdet til naturen. Idealet om det gode liv blir her
definert som en prosess. Tid er en avgjørende faktor fordi veien fra en tanke blir tenkt, til å
virkeliggjøre denne ofte er krevende. En menneskelig visjon som ønskes å bli realisert er en
investering i framtiden og et forsøk på å prøve å få kontroll på denne gjennom handling og
konkretisering. Vår materielle formkultur kan fortelle om hvordan våre forfedre tenkte, samtidig som
vi må betrakte dens opphav som et samspill mellom mennesker som levde i sin tid i relasjoner til
mennesker og kulturer rundt seg. Et menneske lever aldri i et tomrom og visjonen om idealet om det
gode liv skjer i samvirke med andre mennesker.
Artikkelen viser at kulturelle innovasjoner i de nordiske landene har oppstått ved migrasjon, ytre
press og gjennom den tilgang menneskene har hatt til naturressurser. Det er slik vi har blitt til og det
er slik vi ønsker å møte framtiden. Nye inntrykk og uttrykk fra mennesker fra andre kulturer har
bidratt med ny kunnskap, nye ferdigheter og nye holdninger.
Samtidig pekes det på et økosofisk handlingsvalg som styrker muligheten for at mennesket kan
komme i kontakt med et levd liv; hvor kropp, følelser og fornuft tilsammen utgjør en vedvarende
danningsprosess som grunnlag for å løse nåtiden og framtidens utfordringer.