Trofe`

Tekst/foto: Ingvild Aasheim Mykland

Lærarar som tek vidareutdanning i Kunst og handverk
(Kompetanse for kvalitet 30 stp.) har jobba med restmetall for å skape sitt skulpturelle «trofe».

  • Dette studiet vil bli tilbudt både for 2020-2021, og 2021-2022.
  • Studiet er delt i eit haustsemester og eit vårsemester.
  • Innhald:
    • Førelesing på nett 3 timar pr. veke, knytt til praktiske arbeidskrav ( 3 pr. semester) som ein gjennomfører heime.
    • 4 samlingar a`4 dagar med arbeid på verkstader i løpet av eit år (2 samlingar pr. semester).

For meir info, kontakt: Else Kasin Haugen (Else.K.Haugen@usn.no), eller Ingvild Aasheim Mykland (Ingvild.A.Mykland@usn.no)

https://www.usn.no/studier/finn-studier/larer-lektor-og-pedagogikk/kompetanse-for-kvalitet/kunst-og-handverk/

Studentarbeider:

Publisert av: Morteza Amari

Master i design, kunst og håndverk

Sammendrag av masteroppgaver 2019 og fagartikkel  

Kjære leser,

I dag lever vi i en verden der barn blir født og vokser opp i en visuell delingskultur. På nettet finner vi barnebilder fra fødestuen, barnebursdager, fritidsaktiviteter og andre aktiviteter både fra det private og det offentlige sfæren. Det deles flere barnebilder på nettet enn i fotoalbum. For noen barn gjelder det attpåtil bilder fra før-fødselen der ultralydbilder blir stolt delt. Vi lever i en verden der barn blir visuelle objekter foran kamera, barn blir produsenter bak kamera og barn publiserer bilder fanget av kamera på sosiale medier. Disse bildene blir videre likt og delt i sosiale medier.

Barn sosialiseres med LIK OG DEL-kulturen gjennom oppveksten. I en slik kultur lærer barn å like og dele bilder av andre opphavsmenn. De lærer å bruke opphavsrettsbeskyttede bilder i skoleoppgaver, eventuelt endring/manipulering av slike bilder i kreativt og skapende arbeid. Juridiske og etiske implikasjonene ved bruk av bilder er ikke medfødt og tas ikke inn gjennom morsmelka.

Etikk og moral, lover og regler skal læres i første omgang gjennom oppdragelse og deretter er det en oppgave for samfunnet generelt og for skolen spesielt. Juss og etikk hører til ulike disipliner og tradisjoner, men har berøringspunkter på mange måter. Mens etikk som filosofisk tema tilhører humaniora, er jussen knyttet til rettsvitenskapen som egen akademisk gren. Opphavsrett og personvern er temaer som berører begge feltene.

Bildeskapende arbeid møter noen ganger etiske dilemmaer og juridiske begrensninger. Vil uttrykksformen som er valgt krenke en annens personvern? Vil bruk av bilder bryte åndsverkloven? Vil begrensningene innebære kveling av ytringsfriheten? Det er ikke enkelt å svare på slike spørsmål og det kreves både kunnskap og etiske standarder omkring temaet.

Bergman (2019) presenterer kompleksiteten i det å etterkomme opphavsrett og åndsverkloven i en digital tid. Artikkelen bretter ut viktige temaer som berører problemstillingen både i en skolekontekst og i samfunnet generelt. I en digital delingskultur er det viktig å være ansvarlige aktører og å ha kunnskap om visuell delingskultur.

Bergman har drøftet problemstillinger knyttet til opphavsrett i kunst og håndverk som skolefag. Kunst og håndverk er et allmenndannende fag og det er viktig at kunst og håndverkslærere reflekterer om disse problemstillingene, bruker
det som tema i oppgaver og som faglige diskusjoner i timene. Slik kan vi ruste opp den oppvoksende generasjonen til å være kritisk-analyserende i møte med bilder og å være kreativ i billedskapende arbeid i en visuell delingskultur.

Bergmans artikkel med tittelen “Utfordringer ved bruk og deling av visuelle uttrykk i en digital tidsalder” er et viktig bidrag i den henseende.

Masteroppgavene som er presentert i denne utgaven er viktige bidrag til skolefaget kunst og håndverk. Oppgavene viser bredden i et forskningsområde som befinner seg mellom estetisk skapende arbeid og fagdidaktiske undersøkelser.

God lesing!

Morteza Amari

https://www.usn.no/studier/finn-studier/kunst-design-og-musikk/master-i-design-kunst-og-handverk/

Faglærerutdanning i design, kunst og håndverk

Foto: Faglærerstudenter

På campus Notodden kan du utdanne deg til faglærer i design, kunst og håndverk. I dette skjæringspunktet mellom utøvende kunst og læreryrket ligger fokuset på utforsking av estetiske og skapende prosesser rettet inn mot barn og læring.

Det er tett kontakt med arbeidslivet gjennom praksis, der du som student får kjenne på de ulike sidene ved læreryrket tidlig i utdanningsløpet. Kombinert med Kunst- og profesjonsfagene legger dette et godt grunnlag til den dagen man skal ut i arbeidslivet.

Studentene får prøve seg på mange kunstneriske prosjekter, både alene og sammen med barn.

Andrine Løvhøiden studerer 2. året faglærer i design, kunst og håndverk. Vi stilte henne en håndfull spørsmål om hvordan det er å studere ved USN campus Notodden.

  1. Hvorfor søkte du på dette studiet?

Jeg hadde lyst til å ta et kunst-basert studie som i tillegg åpnet for mange arbeidsmuligheter, siden livet som frilanskunstner ikke frister noe særlig. Muligheten for å bli kunst, design og håndverkslærer på folkehøyskole eller videregående hørtes mye greiere ut for min del.

  • Hva liker du best med å studere til faglærer ved USN Notodden?

Verkstedene og de engasjerte, kunnskapsrike lærerne er det som skiller campus Notodden fra andre steder ifølge de jeg kjenner som har studert kunstfag både i Oslo og på Notodden. Det er så mye å lære og så mange forskjellige kunstretninger å fordype seg i siden man lærer litt av alt mulig.

  • Hvordan er studentmiljøet?

Studentmiljøet i klassen er fantastisk, vi var en gjeng på 22 stykker første semester og har i løpet av det første året rukket å bli en godt sammensveiset gjeng, spesielt når antallet ble redusert til bare oss som søkte oss inn på bachelorstudiet. Jeg tror det har noe med det praktiske arbeidet vi gjør sammen når vi er til stede i klasserommet, i tillegg til en felles interesse i kunst, samme om man er erfaren eller nybegynner.

  • Er det noe som har overrasket positivt med studiet eller miljøet på Notodden?

Definitivt klassemiljøet og verkstedsmulighetene, med alle de forskjellige redskapene og ekspertisen fra lærerstaben. Det hele har vært en positiv overraskelse for å være ærlig!

  • Hvem tror du dette studiet passer for?

Denne utdannelsen kan passe for hvem som helst som har interesse for kunst, design eller håndverk, det er som sagt en blanding av alt mulig rart. Alder er heller ikke en begrensning ettersom den ene medstudenten min er i 50-åra og hadde lyst til å ta en morsom utdannelse som hun kunne jobbe med resten av livet i stedet for hennes tidligere arbeid som hun gikk lei. For min egen del har jeg tegnet siden jeg var liten, og alltid trodd at tegning var det eneste jeg likte med kunst, men jeg forelsket meg i så mange andre materialer og teknikker, spesielt trearbeid som jeg aldri har drevet med før!

  • Har du et godt råd til de som vurderer å søke på dette studiet?

Hvis du er usikker på hva du vil bli eller jobbe med seinere i livet, men er interessert i å drive med noe kunstnerisk som tegning, søm, spikking eller hva som helst, er dette en passende linje. Denne bacheloren er bygd opp av et årsstudium som kan bygges videre på, så det første året kan tas uavhengig av bacheloren for å gi en forsmak av hva studiene går ut på. Hvis du velger å ta bacheloren er det mange jobbmuligheter både i grunnskolen, videregående eller folkehøyskole, i tillegg til andre jobber som involverer kunstfag. Og når det kommer til jobbsikkerhet er det bare å være tidlig ute siden det allerede er underskudd på fagutdannede kunst og håndverklærere ute i skolen over hele landet.

Her kan du se flere bilder tatt av faglærerstudentene:

Du kan lese mer om studiet og opptakskrav her:

https://www.usn.no/studier/finn-studier/larer-og-lektorutdanning/faglarerutdanning-i-design-kunst-og-handverk/

Linda Strømme – Alvor bak smil

Onsdag 5. februar åpnet utstillingen til Linda Strømme – Alvor bak smil.

Utstillingen består av en rekke bilder fra 1990-tallet og frem til i dag. Bildene er gruppevis utstilt, da hun har arbeidet med ulike tematikker i ulike perioder. Felles for de fleste bildene er at de er laget som en direkte studie, ingen skisse eller etterarbeid, noe som gir et røffere uttrykk.

Foto: Jadwiga Podowska

Hun forteller om sine motiver, som stort sett består av mennesker hun omgir seg med, venner og familie, men også mennesker hun ser opp til. Sterke kvinner som Bertha von Suther og Margrethe Bonnevie portretteres med en sterk strek, i det hun selv kaller psykologiserende portrett, altså mer essens enn naturtrohet.

Foto: Jadwiga Podowska

En del av utstillingen er viet til selvportretter fra ulike perioder. Stilartene spenner fra en enkel strek med kullstift til collager med digitalt etterarbeid.

Foto: Jadwiga Podowska

I bildeserien «Livet til mor mi» er det kontrastene som får hovedfokus. Her skildres en pynta og penkledd gladjente i et hardt og vanskelig oppvekstmiljø.

Foto: Jadwiga Podowska
Foto: Jadwiga Podowska

Utstillingen er åpen for publikum frem til 6. mars i foajégalleriet ved USN campus Notodden

RE-PARASJONER 2020

– En utstilling om tekstil nødvendighet, nytte og nytelse, om usynlig nøysomhet og kunst, og om synlig bærekraft og trendsettende mote

Vårsemesteret ved USN campus Notodden er i full gang, og det samme er vårens utstillinger i Foajégalleriet. Årets første utstilling er i regi av fire flotte fagansatte ved vårt institutt, med reparasjon som tema. Gjennom presentasjoner, taktile utstillinger og foredrag skal det oppmuntres til å gi nytt liv til gamle favoritter av god kvalitet.

Torsdag 9. januar var det mange hadde møtt opp for å få med seg åpningen av utstillingen, som de siste ukene har tiltrukket seg mange nysgjerrige blikk gjennom vinduet. Men det var nok først på nært hold, når man kunne ta og føle på plaggene at den virkelig kom til sin rett.

Foto: Jadwiga Podowska
Foto: Jadwiga Podowska
Foto: Jadwiga Podowska

Publikum oppfordres til å ta kaffepausen i utstillingens reparasjonskrok, der medbragte reparasjoner kan utføres, eller man kan prøve seg på garn, tråd og hullete sokker som er til disposisjon.

Kari Carlsen er initiativtaker til utstillingsprosjektet, og har fått med seg kollegene Astrid Hus, Therese Henner og Kirstine Riis i utvikling av utstillingen, som omfatter både deres egne reparasjonsarbeider, historisk materiale og studentarbeid.

Foto: Britt Frøland

Følgende tekst er hentet fra presentasjonen av prosjektet:

Å reparere betyr å ha respekt for tingene rundt oss, å ta vare på tekstilene som omslutter oss, slik at jordas ressurser ikke unødig øses ut over oss som har mer enn alt vi trenger.

I tidligere generasjoner brukte kvinnene mye tid og omhu på å kle familien. All tekstil ble laget i hjemmet, eller kjøpt for dyre penger avhengig av om det var penger i omløp i det sosiale laget de tilhørte. Ull og lin var de stedlige ressursene for tekstil produksjon i vår del av verden, og prosessen fra råmateriale til fiber, tråd, garn og stoff var lang og tidkrevende. Uansett sosiale lag var klær så dyre å skaffe til veie, at reparasjoner var en naturlig og nødvendig del av hverdagslivet for alle. Enten det var mor, bestemor, tanter, døtre, eller tjenestefolk som tok seg av denne delen av husholdet.

Reparasjoner kan være usynlige eller bidra til at plagget framstår på nytt med eleganse eller sprelsk overdådighet, og der reparasjonen, utover den håndverksmessige tilfredsstillelsen, også og alltid utfordrer og utvikler estetisk dømmekraft.

UTSTILLINGEN HAR FØLGENDE TEMAER:

Historisk perspektiv – nøysomhet materialer verktøy: «Stoppelapp og lappelapp» skolereparasjoner har vært en del av faget Håndarbeid for jenter/Kunst og håndverk.

Bøtte barneklær i omløp: Arvet ull, med og uten hull, trenger reparasjoner – får fine lapper og stoppinger.

Arbeidsklær med lang levetid: En viktig klesgruppe å reparere, både nåtids- og tidligere tiders økonomisering med ressurser.

Nåtidstreparasjoner: bærekraft, gjenbruk, dekor.

Fra usynlige til synlige reparasjoner: Ulike idealer og ideer bak reparasjonene.

Votter, sokker, luer: Mønster, stopping og lapping.

Fra favorittplagg til kunstprosjekt: Det begynte som reparasjon og utviklet seg videre.

Reparasjonshjørnet: Med redskaper og materialer. Ta en pause i andre gjøremål og stoppe/lappe/….sy for hånd eller maskin og ta en titt på bøkene.

Foto: Britt Frøland

Foredrag om reparasjon

Eva Kittelsen, kjent fra fjorårets utgave av Symesterskapet, var hentet inn som foredragsholder for anledningen, med sitt foredrag «Synlig reparasjon – filosofi og praksis». Også her handlet det om reparasjon og etiske og miljømessige aspekter ved gjenbruk og vedlikehold av plagg. Hun fortalte om sitt engasjement i Fair & Square, der tekstilarbeidernes arbeidsforhold, lønn og velferd står i sentrum. Hun minnet også om viktigheten av å ta vare på det man omgir seg med, det være seg klær eller mennesker, og ikke minst seg selv.

Foto: Jadwiga Podowska
Foto: Jadwiga Podowska

Studier ved institutt for estetiske fag:
https://www.usn.no/studier/finn-studier/kunst-handverk-og-musikk/

Julestrid i eksamenstid

Tegneseriestripe av Andrine Løvhøiden
Andrine Løvhøiden studerer faglærerutdanning i design, kunst og håndverk ved Institutt for estetiske fag, campus Notodden.

https://www.usn.no/studier/finn-studier/larer-lektor-og-pedagogikk/faglarerutdanning-i-design-kunst-og-handverk/

Kulturdidaktikk

Ph.D.- programmet i kulturstudier inviterer deg til å delta i ph.d.-emnet

9203 Kulturdidaktikk/Culture Education (10 stp) – 9212 Kulturdidaktikk/Culture Education (5 stp)

Campus Notodden, desember 2019 – januar, 2020

Detaljplan

7 dager samling: 2. – 6. desember 2019 og 20. – 21. januar 2020

Alle samlinger foregår på Universitetet i Sørøst-Norge, studiested Notodden:

Lærerskoleveien 40, 3679 Notodden.

Emneansvarlig:

Førsteamanuensis Kari Carlsen

Andre medvirkende:

Førsteamanuensis Biljana C. Fredriksen

Professor Marte Sørebø Gulliksen

Professor Heike Speitz

Professor Merethe Roos

Professor Finn R. Hjardemaal

Førsteamanuensis Anniken Randers-Pehrsson

Kulturdidaktikkemnet tilbys som en valgfri del av ph.d.-programmet i kulturstudier. Programmet går ut fra et bredt kulturbegrep – det vil si at kulturstudier i vår sammenheng betyr at en kan studere kultur som verdier, holdninger, kunnskaper, atferd, sosiale relasjoner, meningsuttrykk, artefakter, kunst og estetisk praksis. Kultur kan både være en prosess og et resultat eller et produkt i form av materielle gjenstander, tjenester eller aktiviteter i samfunnet. Kulturdidaktikk ser på endrings- og læringsprosesser innenfor dette brede kulturbegrepet: hvordan danning i og til en kultur foregår. Det overordnede målet for kurset er at kandidatene skal tilegne seg en grunnleggende forståelse for kulturdidaktiske problemstillinger i og utenfor de etablerte utdannings­institusjonene – fra barnehage til universitet. Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse står sentralt for å kunne problematisere kulturdidaktiske utfordringer i et framtidsperspektiv. Sentrale stikkord er bærekraft, praksis, verdighet, kvalitet, kompetanse, demokrati og medbestemmelse. 

Vennligst ta kontakt med kursansvarlig, Kari Carlsen, for flere opplysninger om emnet, eller med program sekretariatet ved jeanne.m.schoenwandt AT usn.no ang. søknadsmaterialer. *Søknadsfrist: 1. desember*.

Kontakt:
Kari Carlsen
kari.carlsen@usn.no

usn.no

ZACHRISSON&DROUGGE – understrømmer

Tekst: Drougge & Zachrisson

-en understrøm er en strøm som går under havoverflaten i dypere vannlag, ofte nær bunnen-

I understrømmer tematiserer Elin Drougge og Liv Zachrisson det ugripbare, det som til enhver tid strømmer under i oss, det som er vi, det som er nær bunnen.

Likt en havstrøm.

I prosjektet reflekterer de over tilnærminger de har til sin kunst, likheter og ulikheter. Gjennom samtaler bevisstgjør de hverandre i de valgene de tar.

I skjøre og røffe sammenstillinger, gjennom bruk av mediene: skulptur, maleri, tegning, foto og tekst gir ZACHRISSON&DROUGGE individuelle og felles tolkninger, et uttrykk i utstillingsrommet. I møtene mellom deres arbeider skapes uventede sammenkoblinger.

Begges arbeider befinner seg i et landskap der mentale tilstander som sårbarhet og identitet kommer til uttrykk og blir problematisert.

I utstillingen understrømmer sammenstilles Elin Drougges og Liv Zachrissons arbeider i Foajégalleriet på Notodden. De to kunstnerne har fulgt hverandres utvikling siden akademitiden, men det er første gang de møtes i et felles prosjekt.

I kunstnerskapene finnes både ulikheter og likheter; der Elin Drougge arbeider med tablåer som plasseres fritt i rommet, forholder Liv Zachrisson seg til selve rommet som installasjon og tar i bruk både vegger og gulv.

Felles for deres kunst er at den hviler på både en figurativ og abstrakt tradisjon, der et symbolmettet univers ofte ligger som en bakgrunn og åpner for ulike tolkninger.

Kunstnerne legger begge stor vekt på arbeidsprosessen, med en sensitivitet tilnærming til både materialer og tematikk. Det at de ofte velger skjøre materialer er et grunnleggende utgangspunkt, både for det visuelle uttrykket og for innholdet som formidles.

ZACHRISSON&DROUGGE er opptatt av at det visuelle språket skal være det retningsgivende utgangspunktet for uttrykket, og at fortellingene som formidles skal ha en stofflig forankring. Valg av skjøre materialer er derfor en viktig premiss både for uttrykk og innhold i verkene deres. Slik fremstår det materielle og det konseptuelle som en sammenvevet enhet i disse kunstnernes arbeider.

”…Elin Drougge fordyper seg i det skulpturelle arbeidet med en åpen og eksperimenterende holdning. Det betyr ikke at hun ikke arbeider parallelt med et metablikk på egen virksomhet. Kritisk refleksjon over hva det innebærer å kalle noe for «skulptur» blir nødvendigvis brakt inn i de kunstneriske valgene i den skulpturelle kunstproduksjonen i dag. Det finnes ingen uskyldige soner i kunsten lenger.”

Anne Karin Jortveit katalogtekst en slags uro- utstilling i Polen.

”…kroppen vår vet hva den gjør. Den husker, den har erfaring. Dette er en grunnleggende innsikt Liv Zachrisson tar i bruk og utvikler videre i sine arbeider, hun stoler selv på at kroppen vet hvor den skal i den kunstneriske prosessen (…) Enhver kunstnerisk idé krever sitt medium. Som kunstner tar Zachrisson dette på alvor og jobber åpent i spennet mellom teknologi og det håndverksmessige. Hennes arbeider er derigjennom både gåtefulle og avklarte – uutgrunnelige og materielle. (…) Det handler ikke bare om et kunstverk, men vel så mye om en kunstnerisk måte å tenke på.”

Anne Karin Jortveit i lyden av stillhet, stillheten i lyd – en introduksjon til Liv Zachrissons kunst

https://www.usn.no/studier/finn-studier/kunst-design-og-musikk/

Kosmisk hjelp søkes

Tegneseriestripe av Andrine Løvhøiden
Andrine Løvhøiden studerer faglærerutdanning i design, kunst og håndverk ved Institutt for estetiske fag, campus Notodden.

https://www.usn.no/studier/finn-studier/larer-lektor-og-pedagogikk/faglarerutdanning-i-design-kunst-og-handverk/