Konferansebidrag i forskningskonferansen «Tyst kunnande eller bara tystnad?» som ble holdt i Umeå universitet 31/10–2/11, 2017.
POLITIKK OG FREMTID
Anniken Randers-Pehrson
Førsteamanuensis, kunst og håndverk
Anniken.Randers-Pehrson@usn.no
https://www.usn.no/om-hsn/kontakt-oss/ansatte/anniken-randers-pehrson-article181478-6688.html
Institutt for estetiske fag
Qou vadis? Det norske kunst og håndverksfaget i støpeskjeen
I Norge er vi inne i en fase hvor nye fag og læreplaner skal formuleres og fornyes. Igjen skal
skolens fag og innhold defineres for en fremtid vi ikke helt vet hva vil bringe. I oktober i fjor
ble Stortingsmelding 28 vedtatt, og i meldingen finnes prinsipper og retningslinjer som skal
være førende for fornyelsen av både fag- og læreplaner. Det er noen få, men svært sentrale
prinsipper som legges grunn, og det er sannsynlig at prinsippene vil føre til relativt store
endringer i de enkelte fagene, så også i kunst og håndverksfaget.
I stortingsmeldingen presiseres at det skal foregå en fagfornyelse gjennom blant annet en
stoffreduksjon. Skolefagene slik de er formulert i gjeldende læreplaner kritiseres for å være
for omfattende, og i for liten grad formulert på en slik måte at de kan ivareta et prinsipp om
dybdelæring. Det ligger med andre ord noen antagelser til grunn om at en stoffreduksjon i
faget, vil kunne stimulere og føre til en sterkere grad av dybdelæring, og spørsmålet er derfor
på den ene siden, hva skal ut? Og, på den andre siden; hva er de sentrale kjernelementene i
faget, de elementene som et fag ikke kan miste, og som dermed formuleres som bærende
verdier i faget?
Det norske kunst- og håndverksfaget står slik jeg ser det, ovenfor store utfordringer i møte
med kravene om stoffreduksjon og utforming av sentrale kjernelementer. Siden 1960 har vi i
Norge hatt et samlet og integrert kunst- og håndverksfag, og slik sett er det norske skolefaget
annerledes enn de aller fleste andre måter å organisere kunst-, håndverk- og designfagene på
grunnskole nivå. Alle barn i norsk skole, fra 1. til 10. klasse deltar i en felle kunst- og
håndverksundervisning, og elevene møter og erfarer kunst, arkitektur, design og visuell
kommunikasjon under paraplyen av ett og samme fag.
Politikken bak dette integrerte faget kan finnes blant annet i sentrale ideer om fagets
allmenndannende verdi, og ideer som at fagets innhold, i spennet mellom kunst og håndverk,
tross forskjeller relatert til disiplin, og profesjonstenkning, allikevel kan sees som greiner på
det sammen treet. Det er blant annet ideen om det integrerte og samlede skolefaget som byr på
utfordringer når kjerneelementer skal utformes, for hvordan kan man formulere
kjerneelementer som binder sammen ulike greiner på en god måte uten de mister sin sjel og
egenart? Hvilke verdier og prinsipper skal bli tillagt vekt i utformingen av fagfornyelsen, det
vil si hva det er som oppfattes som det mest betydningsfulle innholdet og som elevene må
lære for å kunne mestre og anvende faget? I tiden fremover vil det viktige fagpolitiske
arbeidet med å utvikle kjerneelementer for kunst og håndverksfaget igangsettes, og i denne
presentasjonen ønsker jeg derfor å løfte frem og diskutere utfordringer mellom disse
prinsippene og en nyformulering av kunst- og håndverksfaget.