Kan ei bildebok være en roman? Hvem er premissleverandøren når en illustratør samarbeider med en tekstforfatter? Er bildeboka en tegneserie eller en grafisk roman – eller en tegneserieroman?
… det er tid for den 11. bildebok-konferansen.

Årets konferansetittel; ‘Grafiske greier – bildeboka i grenseland’ gir, om ikke svaret, så kanskje en større innsikt og forståelse om én av barnas viktigste innganger til bokas verden.
Bak konferansen står Ingrid Holmboe Høibo, Liv Andrea Mostøl, Anette Hagen, Kirsten Linnea Kruse og Elisabeth Hovde Johannesen. Sistnevnte er initiativtageren bak konferansen. Dette er ellevte gang de drar i gang konferansen, som i fjor ble flyttet ut av universitetslokalene og ned til Bok- og blueshuset. I år vil konferansen også ta for seg bildefortellinger for de som er litt eldre.

Kimen

Hovde Johannesen møtte bildeboka – på ordentlig – først da hun startet på Høgskolen i Telemark.
– Ja, jeg visste selvsagt om bildebøker og tegneserier. Som alle andre møtte jeg bildebøker i barneårene, men det var da jeg begynte som lektor her på førskolelærerutdanninga i 2005 at jeg virkelig oppdaget denne skatten, forteller Elisabeth.
– Det var et wow!

Det mangler jo bildebøker!

Som fagperson og mamma oppdaget hun til sin forskrekkelse at bildebøkene som barn blei presentert for i barnehager i all hovedsak var fra 70-tallet. Bøker som ble presentert var litteratur personalet stort sett selv var oppvokst med. Siden da har det heldigvis skjedd mye innen barnehagene på denne litterære fronten.
– I dagens samfunn, der barn blir overøst av bilder, oppdaget jeg manglende forståelse for å lære barn å lese og å forstå symbolikken og antydningene som ligger i bilder. Bildeboka er ikke bare barns første møte med litteratur, det er også deres første møte med kunst, spesielt samtidskunst. Hvordan skal de da lære å se det som ‘nesten’ ligger skjult i bildet, viss de ikke lærer å lese bilder, sier Hovde Johannesen.

Opp og fram

Det er ikke bare barnehagene og skolene som tar barnas viktigste litterære tilgang alvorlig, mener de fem. Ta for eksempel Norsk faglitterære tidsskrift som ikke tok inn artikler om bildebøker før nå i den senere tid. Forskningen på bildebøker er en godt bevart hemmelighet, og der det er forskning ser vi at barna ofte er utelatt. Her finner en kanskje noe av årsaken til hvorfor samtidslitteraturen ikke blir kjøpt inn og stilt ut. Den mangler legitimitet blant de som arbeider med litteratur og kunst for barn.
– Derfor må vi få bildeboka opp og fram – og lest! Først av de som lærer lærerne, så av lærerne og så, forhåpentligvis, av foreldrene – for at de skal nå barna. Der har vi i grunnen selve målet med konferansen, sier Anette Hagen, Kirsten Linnea Kruse, Elisabeth Hovde Johannesen, Ingrid Holmboe Høibo og Liv Andrea Mostøl, som nå altså rigger til den ellevte bildebok-konferansen på Notodden – større og bedre enn noen gang!

Programmet:

Konferansen åpner med musikk av studenter på blueslinja på USN.

9.20 åpner selve konferansen med en panelsamtale om Kjøt – en tegneserieroman som utforsker grenselandet mellom tekst og illustrasjon, lik kampen mellom byen og naturen som omkranser den.
Det er forfatterne Mette Karlsvik og Tord Torpe som sammen med forlagsredaktøren Svein Størksen skal samtale om samarbeidet med å skape boka, som defineres som tegneserieroman eller …? Elisabeth Hovde Johannesen skal lede samtalen. Hun er spesielt nysgjerrig på det som ser ut som et svært tett samarbeid. Hva ligger i grenselandet mellom forfatteren, illustratøren og utgiveren?
10.30 tar stipendiat Anette Hagen opp et annet fenomen som ligger i bildebokas grenseland – litterære apper. Appene er nå blitt svært avanserte. Med sin kombinasjon av tekst og verbalspråk, bilder og video, lyd og musikk, og kanskje med en interaktiv funksjon mellom sender og mottaker blir det hele en multimodalitet vi neppe har vært bort i før.
Hagens forskning handler blant annet om det estetiske perspektivet i disse appene.
11.30 skal Per Ragnar Møkleby prate om ‘Tekster rundt ruter’.
– Jeg er spesielt spent på hva Møkleby legger i ‘ruter’, sier Kruse.
Møkleby stiller for øvrig ut flere av sine illustrasjoner på Bok- og blueshuset i anledning konferansen.

13.00 entrer den prisbelønte illustratøren Øyvind Torseter podiet for blant annet å snakke om boka si: Mulegutten. Som navnet antyder skal vi inn i eventyret, grenselandet mellom to verdener. Mulegutten er ei tegneserie-bildebok som leker med eventyret om Risen som ikke hadde hjerte på seg.
Torseter eksperimenterer med både formater og materialitet. Kanskje eventyret om Risen likevel ikke er eventyr, men virkelighet for dagens barn – overbeskyttet av foreldre, som ikke klarer å gi slipp. Et vanskelig grenseland som de som har med barn å gjøre kjenner svært godt.
14.00 avsluttes konferansen ved å gå ‘mellom ordene’. Illustratør og fotograf, tegneserieskaper og forfatter Lene Ask skal lese fra boka helt uten bokstaver, DU. Spørsmålet blir hvordan ordløse bøker skal leses. Hvordan ser en den skjulte teksten? Kan en ordløs bok være en all-alder bok?
Ask fikk for øvrig Sproing-prisen (gis ut av Norsk Tegneserieforum) i 2006 for tegneserieromanen Hitler, Jesus og farfar.