– Vi sanser ikke med en kroppsdel, men med hele kroppen,
sa Liv Eli Fossum da hun åpnet «Presentasjon av masteroppgaver» i ‘Store galleri’ på USN, Notodden 1. november 2018. Sammen med tre andre masterstudenter, er hun nå ferdig med masteroppgaven i ‘Design, kunst og håndverk’ ved USN, Notodden.
Tekst og foto: Audun Hasvik
Tilegne seg kunnskap gjennom lek og utforskning
– Jeg kan ikke observere sanseopplevelsene i erfaringsprosessen eller følelsenens påvirkning fra utsiden. Observasjonene skjer gjennom meg, sier Liv Eli Fossum.
Fossum forteller at hun gjennom arbeidet med masteroppgaven ville vite hvordan en kan utrykke følelser og emosjoner gjennom en skapende prosess.
– Vi sanser ikke med en kroppsdel, men med hele kroppen. Mitt arbeid startet med at jeg tok utgangspunkt i materialet – leira. Jeg kjente det fra barndommen da jeg hentet leire fra elvekanten. Den var så god å forme.
Den første formen kaller Liv Eli Fossum grunnformen. Resten har utviklet seg fra den etterhvert som hun lærte materialet mer å kjenne. Gjennom leken og utforsking av leira tilegnet hun seg kunnskap om materialets kvaliteter og begrensinger, og med det en trygghet på hvordan hun kunne klare å uttrykke følelser i stadig nye former.
Fossum er opptatt av at det må legges til rette for sanseopplevelser. Uttrykkrommet blir trangt dersom en mangler sanseerfaring, mener masterstudenten fra Sandes.
Saken fortsetter etter bildekarusellen.
Kravet til masteroppgaven
Åsta Rimstad, førsteamanuensis på Institutt for estetiske fag, forteller at oppgavene består av tre komponenter. – Det er en praktisk skapende komponent, en didaktisk og en teoretisk. Dette skal settes inn i en undersøkende, vitenskapelig ramme i masteroppgaven.
Òg legger Rimstad til:
– Masteroppgaven skal være er et individuelt og selvstendig FoU-arbeid som skal gi kunnskap og erkjennelse som er aktuelt for fagfeltet.
Vi må starte med lærerne som lærer barna
Eli Christine Thon Bjerke er fra Horten og Hedemarken. Det siste er viktig. Det er her hun har mye av inspirasjonen sin fra.
Thon Bjerkan var en lykkelig økonom, som reiste med mannen sin til Brasil. Brasillivet varte i fem år. Fem år som endret Eli Christine for alltid.
– Jeg følte en avmakt over å se den klasseforskjellen som jeg bokstavelig talt vasset i hver dag.
Men, avmakten ga krefter til masteroppgaven, som nå er å se i Store galleri. I masteroppgaven stiller hun blant annet spørsmålet med oss som forbrukere.
– Vi, som forbrukere, må spørre oss selv om det er rett at alle varer skal være så rimelig.
Thon Bjerke vil trekke lapping og stopping inn i framtidens undervisningsopplegg. Det mener hun en kan gjøre viss en tar utgangspunkt i et bærekraftig utviklingsperspektiv.
Gjennom den empiriske forskningen hun gjorde i masteroppgaven, utforsket hun hvordan nettopp stopping og lapping kan bli gode oppgaver i kunst og håndverk. Målet til Thon Bjerke er å lære barna om verdien av varen. At ting ikke bare skal kastes selv om det er slitt og har fått noen hull.
– Vi kan ta tilbake produksjonen av for eksempel klær i Norge, selv om det blir litt dyrere, sier Thon Bjerke og legger til at vi gjennom å ha en lokal produksjon vil vi ta bedre vare på kunnskapene om materialene. Det siste er en forutsetning, mener masterstudenten, for et bærekraftig samfunn. Derfor har oppgaven også omfattet forskning på hvordan lærere på høgskoler og universitet underviser de som skal undervise våre barn.