Av: Per Ola Juusola

Konferansebidrag i Nettverkskonferansen -Kunst og håndverk 2019, arrangert på Universitetet i Sørøst-Norge, campus Notodden.

Ved grunnutdanningene innen visuelle kunstfag og design ved Universitetet i Sørøst-Norge dreier det siste emnet første året (Illustrasjon og digitalt bildearbeid) seg om karakterutvikling for ulike visuelle bruksområder. I dette emnet undervises det bla i bruk av digitale verktøy for produksjon av grafiske produkter, der det visuelle blir brukt på ulike måter i en kommunikasjonshensikt.

Bakgrunnen for valg av tematikken «Emoji», har utgangspunkt i at dette kan se ut til å ha fått en alt større betydning som et hjelpemiddel for å utvide meningsinnhold i vanlig tekst, spesielt innen digitalbasert skriftlig kommunikasjon.

Visuelle språk/uttrykksformer har en lang historie og tradisjon, fra før antikk tid og frem til i dag. Opplegget som denne presentasjonen ønsker å vise, er fra et undervisningsopplegg der en visuell karakter, utviklet i første del av oppgaveperioden (til en fortelling), blir videreutviklet mot noe som kan ligne på «Emoticons». Forskjellen er her utgangspunktet i en videreutvikling av en selvutviklet karakterer som hovedmotiv.

Opplegget inkluderte forelesninger innen grafisk design, designprinsipper, historikk, typografi, opphavsrett mm. I tillegg til en serie emoji-lignende bilder av egen figur (to definerte «følelser» og en fritt valgt), skal det også lages en presentasjonsplakat med figuren.

I løpet av opplegget kom det bla til syne noen interessante problemområder i forhold til både kulturelle- og erfaringsmessige faktorer.

Nøkkelord: Emoji, emoticon, illustrasjon, grafisk design, trender
Spørsmål til diskusjon: I undervisningsopplegg, der samtidens teknologier og trender blir tematisert og problematisert, for utvikling av nye grafiske produkter; hvordan synes du balansen mellom utforskning og læring av generell faglig kunnskap VS følge trender og imitere slike bør være? Er det noen grenser? – Og i tilfelle, hvor setter vi dem?