Av: Hilde Hovland Honerud
Konferansebidrag i Nettverkskonferansen -Kunst og håndverk 2019, arrangert på Universitetet i Sørøst-Norge, campus Notodden.
Dette paperet er en refleksjon over mitt eget pågående kunstneriske prosjekt. Jeg har i mitt arbeid ligget tett på en journalistisk, dokumentarisk stil, som jeg hele tiden jobber med, og forsøker å utfordre. Jeg forsøker å finne ut hvor lite bildet trenger å si, for at jeg skal formidle det jeg ønsker. Klassiske katastrofefotografier lammer oss fort, det blir fort mer et objekt enn en meningsbærer. I mine verk undersøker jeg hvor langt kan jeg gå med form i bildene, hvor langt unna kan jeg gå fra det dokumentariske, der det i første øyekast kanskje ikke ser ut som jeg forteller noe, men der formidlingsbehovet er tilstede. Det handler altså om hva som oppstår mellom verkene og betrakteren, samtidig som verket har en meningsbærende relasjon til en akutt virkelighet.
I paperet ønsker jeg å skrive ut med ord det forholdet mellom form og innhold som jeg normalt behandler visuelt og kunstnerisk, gapet mellom hva som er synlig og det som blir fortalt. I verket ”It is a light which objectifies everything and confirms nothing” jobber jeg spesifikt med det fysiske og visuelle rundt asyl. Opptakene er fra Moria camp, Europas sannsynligvis verste flyktningleir, som blir brukt av greske og europeiske myndigheter som en skremselsgård.
Susan Sontags «Regarding the pain of the others» er en naturlig referanse for meg. Jeg er også sterkt inspirert av A Fortunate Man (Berger og Mohr 1967), som også tittelen er hentet fra, og Morten Qvenild og Frode Grytten sitt verk Area 51. Det som løfter disse verkene for meg, er hvordan dagliglivet og det samfunnskritiske knyttes sammen til én fortelling. Dette er et tema jeg har arbeidet med over en lenger periode, og fordeler seg over flere utstillinger og publikasjoner med ulike innfallsvinkler, slik som ”It´s not easy to make history” (2016) og ”Øvelser i norsk” (2016). Jeg stiller ut en mindre del av verket på Rake visningsrom i oktober 2018.
Nøkkelord: Visuell kunst, migrasjon, utgrupper, iakttakelse
Spørsmål til diskusjon: Hva skjer når subjektet blir borte fra bildet, eller fra en serie med bilder? Kan fraværet av subjektet gjøre at distansen fra oss/ dem blir kortere? Hva skjer når fargede mennesker fyller bildet?
