Masterkandidat Morten Lykke er fra Danmark og kanskje tenker du som meg, fine kurvede bølger og vide flater når du hører ordet ‘danmark’.
Òg fenomenet bølge og flate skulle vise seg å være et av de bærende element i Mortens kunstneriske uttrykk.
Morten arbeider til daglig som lærer ved Professionshøjskolen UCN i Hjørring og som aktiv kunstner. I tillegg til å bli en bedre lærer, var målet hans med masteren i design, kunst og håndverk: å kvalifisere seg for sitt eget kunstneriske arbeid.

Fenomenologisk og hermeneutisk metode

Morten Lykke vil i sin masteroppgave undersøke hvordan hans levde liv kommer til uttrykk i hans skapende arbeid. Gjennom arbeidet med masteroppgava har Morten funnet en didaktisk metode der han kopler fenomenologi og hermeneutisk metode (database). Morten registrerte sine observasjoner i tre hovedgrupper: tekst, foto og formalt arbeide og la dem inn i en database som han senere kunne bruke for analyse. 

– Gjennom å analysere hva jeg intuitivt stoppet opp ved og fotograferte, og hva jeg sanset ved og nedskrev i tekstmateriale, når jeg var ute på mine observasjonsturer, og som jeg siden lastet inn i en database kan jeg senere trekke ut og analysere min intuisjon. 

Sideløpene med sansningene på stranden tok jeg med til mitt verksted, der jeg kunne – intuitiv – transformere mitt arbeid i form, i akryl.

En ny didaktisk metode er blitt til

– I analysen av datamaterialet (foto, tekst og formalt skapende arbeide) slo det meg at bølge og flate i forskjellige innbyrdes forhold, var det jeg hadde persipert/sanset flest ganger. Det fordrer at det vitenskapelige arbeidet etterprøves, òg det kan etterprøves ut fra metoden jeg har beskrevet i oppgaven, forklarer Morten.

– Men der jeg ser bølger og flater, vil andre se forholdet mellom himmel og klit, andre vil ha fokus på horisonten og speilinger i vannet og atter andre vil se på alle steinene som orienterer seg i forhold til hverandre. Essensen er at det er de enkelte øyne som ser og opplever, og på bakgrunn av dette viser det enkelte menneske seg for seg sjøl og for kulturen i sitt formale uttrykk, sier Morten og håper du som betrakter også vil reflektere over ditt levde liv, når du ser på den runde Gople.

___________________________________________________________________________

18 masterstudenter

Åsta Rimstad, førsteamanuensis og er koordinator for master i design, kunst og håndverk ved institutt for estetiske fag på Campus Notodden. Hun forteller at det aldri har vært så mange masteroppgaver som i år og at nivået på masteroppgavene er høyt og jeg er veldig godt fornøyd med studentenes offentlige presentasjoner. De har fått 20 minutter hver der de skal presentere sine masterprosjekt og utstilling.  

Ovnshus A og verdensarv

Anne Solberg, førsteamanuensis ved institutt for estetiske fag, forteller at lokalet ble valgt fordi skolen har et ønske om å nå ut til Notoddens befolkning.

– Det føler jeg vi har lykkes godt med, sier Solberg og legger til:
– Ovnshus A er et bygg som i sin arkitektur gir utstillingen et løft, i tillegg har slike industribygg en egenverdi som innbyr til refleksjon. Dessuten er Ovnshus A en del av verdensarven Rjukan-Notodden. Dette er den første ‘fabrikken’ som Hydro bygde for å produsere kunstgjødsel for kommersielt salg.

– Jeg mener studenten har godt av å få litt innføring i den historia også, legger Solberg til.

___________________________________________________________________________

Dybdelæring

Marita Sørbø ville utforske ‘dybdelæring’ i lys av den fornya læreplanen. For å få til det fant hun ut at hun måtte velge noe hun ikke kunne noe om. Det ble tredreiing.

– Når jeg tok fatt på et arbeid som innebar å måtte tilegne seg et håndverk jeg ikke hadde vært bort i, tenkte jeg at jeg først da kommer nær den virkelighet som elevene opplever når de skal gjøre noe for første gang. I prosessen med å lære meg et nytt håndverket tilegna jeg meg også kompetanse i det å lære, akkurat slik den nye læreplanen legger opp til.

___________________________________________________________________________

I dialog med materiale

Elin Gilde Garvin tok i sin oppgave utgangspunkt i å komme i dialog med materialet.

– Istedenfor å formidle gjennom tradisjonen har jeg mer opptatt av å materiale har å formidle meg, i mitt arbeid, sier Elin.

Elin arbeider til daglig i Norsk Husflidslag og kan dette med håndverk. I denne oppgava har Elin søkt å være både intuitiv og improviserende. Hun bruker bast fra lind.

– For å få til det uttrykket jeg ønsket måtte jeg være lydhør på hva materialet tilbød, forklarer Elin og viser en stor kurv flettet av bast der hun har basten danne krans på toppen.

– Det naturlige spennet i basten var avgjørende for hvor stor kransen kunne være. Kuttet jeg den for kort, sto den for mye opp. Kutten jeg den for lang, datt den ned.

Det var denne dialogen jeg søkte i mitt arbeid òg jeg knytta teorien opp til musikk, som jo krever at en er lydhør, sier Elin.